Sykkelmannen

Jeg er et tenkende menneske. Dette resulterer i en del situasjoner hvor jeg finner meg selv temmelig fortapt i dype tanker. Dette skjer vanligvis når jeg eksempelvis sitter på bussen. Til tider kan dette være heller plagsomt. Hvorfor må jeg tenke så mye??
Ta i dag for eksempel. Jeg skulle på jobb og skulle derfor ta bussen. Og på en buss er man som regel sjelden alene. Folk kommer på og går av i hytt og pine. Noen gjør seg lite bemerket og man tenker derfor ikke over vedkommende så voldsomt. Men så finnes det dem som tydeligvis er opptatt av å vise hele verden at dem eksisterer, og disse fanger som regel min oppmerksomhet (nysgjerrighet??)
Nuhvel!
Jeg gikk inn på bussen og satte meg helt bakerst til høyre, noe jeg forøvrig alltid gjør. Dette for å kunne ha den hele og fulle oversikt over alle som kommer på eller går av bussen. Det første som skjer er at det kommer på et par som setter seg på setet foran meg på venstresiden og begynner å kline...! Voldsomt oppslukt i hverandre er de, og første nysgjerrig-tanke melder seg: mens de holder på med tungetangoen sin, er det eneste jeg har lyst til å gjøre å sette meg ved siden av dem og spørre:
"E det goittj??"
Men jeg lar være.
Like etter kommer det på en kvinne, lettere snodig ledd med en fillete ryggsekk på ryggen, og hun har det hviteste håret jeg noensinne har sett. Og det eneste jeg NÅ har lyst til å gjøre, er å sette meg ved siden av henne og spørre henne om hun har farget det selv, eller om det er sånn naturlig hvitt.
Men også det lar jeg være.
Etter en liten stund kjører vi forbi en mann som står ved en bussholdeplass i ført kun sykkeldrakt og sykkelhjelm og driver og styrer med et målebånd som han strekker ut på tvers av fortauet... Og jeg bruker resten av bussturen til å tenke på hva det var denne sykkelmannen holdt på å måle opp...
Fant aldri noen logisk forklaring på hvorfor en mann iført sykkeldrakt og sykkelhjelm driver og måler et fortau. Ikke så jeg noen sykkel i nærheten heller...!
Hvorfor GJØR folk slike ting?? Skjønner de ikke at nysgjerrigheten min pines til det uutholdelige på den måten der...????

Neste gang skal jeg fordype tankene i en bok...!

P.S: Bildet har ingen sammenheng med teksten for øvrig, annet enn at det er bilde av en annen mann som sitter på en buss og ser tenkende ut....

En pølse her, en pølse der...

Det å være en blogger på sommern er jaggu ikke lett. Særlig når man jobber 12 dager i strekk og bare to av de vaktene er tidligvakter. Blir ikke mye tid til sladder og annet slarv da nei! Men folk som er ivrig lesende om mine hverdagslige tanker er vel kanskje lettere nysgjerrig på hva som har skjedd i livet mitt siden sist. Vel, som jeg allerede har nevnt så har de siste ukene vært sterkt preget av jobb, så litt jobb igjen, før jeg har skaffa meg en liten avveksling fra all jobbingen med å jobbe litt mer.
Men én ting jeg kan melde, er at jeg nå er temmelig lei av pølse!
Jeg har fått nok pølse for en god stund framover!
La meg utdype:
For noen uker siden var det - som det alltid er hver sommer her i bartestaden - Martna i byen. Dette betyr at ca hele sentrum er dekket med alle typer boder tett i tett med all verdens merkeligste saker og ting, og dersom man våger seg ut av døra og ned til byens travle gater, må man belage seg på nytt ganglag da man må svinge unna ca tusen andre mennesker som tydelig lever under regelen "Jeg-går-rett-frem-samme-hva-jeg-støter-på". Samtidig er det også en fordel dersom man på forhånd har godt innøvd følgende svar-frase: "Neitakk", da man hver andre centimeter blir utsatt for menneskers overbevisende salgsteknikk. Mennesker som gjør hva de kan for å selge deg de underligste ting. Selvlagde smykker er en slager.
Men jeg liker martna'n. Jeg syns det er gøy å gå der og si "neitakk" hver andre centimeter. For egentlig så er det mer enn det. Det er så mange morsomme boder. Og så er det så utrolig mange spekemat-boder! Og det er her jeg kommer inn på pølser. For hvert år er jeg fast bestemt på å kjøpe meg en eller annen spekepølse fra en av disse bodene. Og i år var det rødvinspølse som skulle anskaffes. Jeg hadde bestemt meg. Fikk jeg ikke tak i rødvinspølse denne gangen, så fikk det heller være! Så jeg tusla nedover mot sentrum med godt mot og godt innstilt på at nå skulle det jaggu bli pølse på unge herr Jacobsen! På forhånd ble det lagt en slagplan - en strategi - for hvordan man skulle bevege seg gjennom denne martnan, med tanke på at det var boder på alle sider alle veier. Etter nøye diskusjon fant vi ut at det gikk an å bevege seg i et visst mønster slik at man går innom alle bodene uten å måtte gå samme vei to ganger. Ganske genialt system i grunn. Var litt stolt av det egentlig... :)
Som sagt: jeg hadde som mål å få tak i rødvinspølse, noe som betydde at en eller annen spekematbod måtte besøkes. Og en ting er sikkert; Det var iallefall ikke mangel på disse dette året. Fast bestemt på at jeg måtte innom alle før jeg bestemte meg for hvor jeg ville handle, gikk vi igang med smaksrundene, og med tanke på at det var (hvis jeg husker riktig) 7-8 spekematboder (om ikke det var flere!) kan man si undertegnede var god og mett etter et par timer martna- vandring!
Men jeg endte da opp med å kjøpe pølse! Sannelig. Hele fire sånne store. Én av dem var en rødvins- pølse...! De tre andre var en baconpølse, en hvitløkspølse og en honningpølse. Og så fikk jeg med en liten snabb gratis med på kjøpet.
Så for å ikke gjøre en allerede lang historie enda lenger, kan man avslutningsvis si at jeg nå har levd på spekepølse på maten så og si hver dag de siste ukene, da unge herr Jacobsen ikke hadde vett til å fryse ned pølsene.
Det er godt med sånn pølse. Det er det. Men jeg er glad jeg bare har som vane å kjøpe sånn pølse på martna'n. En gang i året er mer enn nok...!

Takk for mat!

Bilvaskemaskinen fra Helvete...! Del 2

Jeg mener det! De er ute etter meg! Føler det på meg! For det er ikke moolig at det to ganger på RAD skal gå så til de grader galt når jeg skal foreta en helt vanlig enkelt vask i en bilvaskemaskin...! Sist skjedde dette. Hva som skjedde denne gangen? Jo, nå skal du høre:

Det hele begynte med at min kjære samboer hadde kjøpt seg en ny bil. En ny golf, og denne bilen var nå ankommet Trondheim, som igjen betydde at vi skulle dra avgårde og foreta et lite bytte, med tanke på at den gamle golfen skal selges...
Såh... Hanne dro avgårde til Romolslia hvor hennes nye bil sto plassert, mens jeg skulle komme etter med den gamle golfen. Men før jeg dro dit, skulle jeg foreta en liten vask av bilen, slik at vi ga den fra oss sånn noenlunde rein.
Som sagt så gjort.
Jeg svinger elegant inn på Hydro/Texaco, stanser foran den ledige bilvaskemaskinen, og slentrer elegant inn i butikken og sier med en godt innøvd stemme og et smil: "Ska ha en bilvask æ."
"Ja, hvilken da?" svarer mannen bak disken.
"Den der!" svarer jeg og peker på en oversikt.
Jeg får så utdelt et kort og en ny forklaring på hvordan dette systemet fungerer. Selvsikker og trygg på at jeg har lært fra forrige gang, stiller jeg ingen gjentakende bekreftende spørsmål, men tar i mot kortet, takker og går tilbake til bilvaskemaskinen, setter inn kortet, venter på okå, setter meg inn i bilen, og kjører den inn til jeg får bekreftelsen på at jeg skal stanse. Alt vel så langt, og jeg sukker lettet.
"Tja, dette gikk jo knirkefritt denne gangen," tenker jeg der jeg sitter, mens jeg pludrer litt med noen småting, synger litt for meg selv, og rett og slett nyter livet så lenge det varer...
Så begynner jeg å stusse litt... Det var da voldsomt hvor mye det skulle dryppe fra vinduene?? Er de ikke skikkelig lukket? Og så kommer dusjen...! Seriøst! Jeg har aldri blitt SÅ redd! For plootselig begynner det å FOSSE fra taket og nærmest alle kanter!
"HVA I ALLE...!!" utbryter jeg, og slenger meg i panikk unna vannet som fosser ned fra taket på førersiden. Til ingen nytte, for da kommer det fra andre siden...! Jeg ser opp, og oppdager at det kommer fra kanten av takluka. Da maskinen har gått forbi, og vannet derfor midlertidig har sluttet å renne, svinger jeg forsiktig på dreier'n til luka for å se om den ikke er lukket skikkelig, men det er den, og da maskinen kommer en tur til med spyling, begynner jeg å ane en viss panikk... Med god grunn, for maskinen er jo selvfølgelig ikke ferdig med spyle-perioden... Nok en gang begynner vannet å renne inn i mengder fra taket, og jeg begynner å gå tom for plasser å gjemme meg. Da maskinen har gått forbi, ser jeg ingen annen løsning enn å åpne døren og nærmest kaste meg ut for å ikke bli mer våt enn det jeg allerede er. Jeg skynder meg å lukke døren etter meg, og blir bare stående lettere lamslått og se på bilen. Da er den ferdig med å vaske...!
Maskinen gjør seg ferdig med vifte-tørkingen, og jeg setter meg keitete til i bilen for å kjøre den ut (det må forøvrig legges til at dette er en mer innviklet prosess med tanke på hvor vått det er i setet på dette tidspunkt...). Jeg kjører bilen unna og bort til en av bensinpumpene for å hente litt papir jeg kan sitte på, slik at det blir lettere begrenset hvor blaut jeg vil bli. Da ser jeg at det er flere andre bilister på stasjonen som tydeligvis har fått med seg at ett eller annet har foregått i maskinen mens jeg var der, for det er flere som ser på meg med skeptiske blikk der jeg går søkkvåt på jakke og bukse og henter papir... Det er da jeg finner ut at det ikke er annet å gjøre enn å bare bryte ut i latter...!
Så kjører jeg hjem og bytter til tørre klær, henter regnbuksa mi til å sitte på, og kjører så til Romolslia...

Er det virkelig mulig??

Fra nå av skal jeg VIRKELIG benytte meg av dette alternativet: