Epilog

Og SÅ var man endelig hjemme igjen. Dog ett døgn senere enn opprinnelig, men... Makan til hjemreise! Historien går som følger:

Alt startet så såre vel. Vi hadde pakka og ordna romma våre før vi skulle dra, og hadde litt tid å slå ihjel i kantina før bussen gikk. Vel fremme på togstasjonen i York kommer vi oss omsider på toget som skal frakte oss til King's Cross i London. Jeg finner plassen min, kopler opp mp3-spilleren, og "nyter" en fredelig og rolig togtur på to timer. Vel fremme i London begynner vi (jeg, Tony og Kristin) sånn smått å se oss om hvor vi skal dra. Vi finner raskt veien til t-banen som frakter oss til Heathrow flyplass, og selvtilliten i form av tanken "Tenke seg til! Vi kom oss hit heeeelt på egenhånd!" stiger sakte men sikkert mer og mer etter hvert som vi nærmer oss mer og mer hjemover. Vel framme på Heathrow finner vi fram i den enorme ukjente bygningen, og er klar for å booke oss inn på flyet. Og her er det vi smått begynner å ane første snev av uro: Flyet er en halvtime forsinket...
"Nuhvel, en halvtime er jo ikke så mye," tenker vi og sjekker inn bagasjen vår. Så gjenstår tre timer venting, tre timer vi slår ihjel med å vandre rundt på tax-free og handle diverse stæsj. Omsider ferdig i den enorme tax-free-køen, kommer den dårlige nyheten: Tony prikker meg på skuldra og peker på monitoren med oversikt over de ulike flightene. Av alle tusen flightene er det ett som er kansellert - Vårt!
Jeg utbryter ett "Nei DÆÆVEN!" og så snart den siste av oss er ferdig i tax-free'en stikker vi bort til ombookings-disken for å høre hva vi skal gjøre nå. Og dermed er det tid for første kø!
Etter godt og vel en time i kø er det omsider vår tur, og vi får vite at grunnen til kansellering er dårlig vær på Gardermoen.
"Javel? Så når kan vi dra herfra da?" spør vi.
Damen bak disken gjør så godt hun kan hun, stakkar, men kan ikke gi oss noe fly før neste dag. Hun kan heller ikke gi oss noe nytt fly fra Oslo til Trondheim da alle er fulle, noe som straks gjør oss litt spente på hva som kommer til å skje når vi omsider kommer oss til Norge.
"Men da er vi i det minste i NORGE!" sier jeg, og vi går med på å få kun en billett til Oslo neste morgen. Dermed er det duket for overnatting på ett av flyhotellene til Heathrow. Her får vi egentlig rekvisisjon på tre single rom, men med tanke på at vi bare skal sove på det hotellet, ser vi alle for oss at "det må da vel gå bra med et tremannsrom??" så vi sier "ja takk" til et rom med tre senger. Her er det duket for tredje snev av uro: Rommet er ikke større enn et par kofferter, med en dobbelseng og en enkel"seng" klin inntil. Attpåtil er dynen i dobbelsengen en dobbeldyne, så to av oss ser oss nødt til å dele dyne... Men jeg sovna for raskt til å rekke å tenke noe over akkurat det... ;)
Morgenen etter stikker vi ned og får oss litt gratis frokost på hotellets regning, og vi er straks klare for å begi oss avgårde til flyplassen igjen. Jeg tror ikke jeg er langt fra sannheten dersom jeg påstår at alle tre har en liten klump i magen for hva som venter oss når vi kommer fram til flyplassen, og likere bli det ikke når vi omsider kommer fram til innsjekkingen igjen og nok en gang ser det står opplyst at flyet kan bli noe forsinket...! Men vi får da sjekket inn bagasjen vår, og nok en gang er det duket for et par timer nervepirrende venting, da flighten vår ikke har fått noen gate enda. Tidspunktet for da vi skulle gått til gaten kommer og går, og jeg er nær ved å grine, når det omsider dukker opp på skjermen "Go to gate"!
"ENDELIG!" utbryter jeg, og vi stikker alle til flyet. Vel på plass i flyet får vi beskjed om at vi vil bli enda mer forsinket da det er noe datatull med noe bagasje-greie, og jeg tenker i mitt stille sinn "Jah! Det skulle bare mangle at vi må gå av flyet igjen!"
Heldigvis slipper vi det, og etter en god time overtid, begynner vi omsider å takse ut på rullebanen!
Flyturen til Oslo er så behagelig som en flytur kan være, og et par timer senere har vi omsider norsk jord under føttene våre.
Vi henter bagasjen vår, og begynner å lete etter disken vi skal gå til for å ordne et fly til Trondheim. Tid for ny kø!
Etter nesten fire timer(!) i kø er det omsider vår tur, og her ordner den snille damen bak disken en flight til trondheim for oss. Det eneste ekle med dette er at denne flighten er dagen etter, klokken 1105, og vi ser for oss en ny natt på hotell. Men vi setter oss også på "stand by" på et fly som går klokken 2000 samme kveld, selv om alt tilsier at det skal mye til før vi får denne flighten...
Nok en gang er det duker for noen timer venting på en flyplass, og jeg tar meg selv i å "prate" med "sjefen ovenpå" ved en anledning. "Jeg tar ingen sjanser, jeg benytter meg av alle hjelpemidler nå! Jeg vil HJEM!" tenker jeg.
Omsider er det tid for "Go to gate" og vi står alle tre og venter spent til alle passasjerene er gått om bord. Og den følelsen i det de roper opp mitt navn raskt etterfulgt av navnene til Tony og Kristin kan neppe beskrives med ord!
"JAAAA!" jubler jeg høyt inni hodet mitt, etterfulgt av et stille "Takk" til sjefen ovenpå, idet jeg finner plassen min på flyet, ser at vi letter, og omsider ser lysene av Trondheim i det vi lander på Værnes - etter en hjemreise som til sammen tok 32 timer...

Nå skal jeg ikke ut å reise på en god stund. Ihvertfall ikke på vinteren!

Season Finale - YORK, baby!! :-D Episode VI

Det slo meg plutselig at jeg nå på hjemreisedagen sitter og skriver blogg og innser at jeg ikke har skrevet noe om den siste uken av studieturen...! Det er jo i grunnen litt teit. Men som Petter Solberg sier det: "But but, it's not only only!" Vi har det jo så moro her borte at det ikke er bare bare å sette seg ned og blogge i hytt og pine ;)
Men vi prøver oss på en liten oppsummering:
Mandag var vi innom Jorvik Vikingsenter her i York, et "museum" litt annerledes enn de jeg er vant med hjemme. For først fikk vi gå inn i en slags "tidsmaskin" som skulle ta oss med tilbake til Vikingetiden. Her satt vi i en slags motorisert greie med en tv-skjerm foran oss som viste to skuespillere i forskjellige kostymer fra de forskjellige århundrene vi reiste gjennom. Vel fremme i "Vikingetiden" gikk vi ut av tidsmaskinen og satte oss i noen vogner som førte oss som en slags karusell gjennom en haug med kulisser fra vikingetiden. Det som var litt morsomt her, var at alle figurene som var plassert rundt omkring var modellert ut fra moderne datateknologi, hvor de hadde scannet levninger av folk de hadde funnet under utgravinger, og modellert dem til å se ut slik de mest sannsynlig så ut da de gikk rundt omkring i lys levende live for nesten 2000 år siden. Ganske interessant omvisning i grunn.
Tirsdag skjedde ikke stort annet enn forelesninger først på dagen, og noe små-shopping i sentrum på ettermiddagen.
Onsdag var en temmelig interessant dag, for denne dagen var vi på skolebesøk og fikk oppleve hvordan en engelsk skolehverdag er i forhold til en norsk skolehverdag. Det som var litt synd her, var at vi var delt slik at noen av oss besøkte en vanlig offentlig skole som er temmelig den norske skolen, mens andre fikk besøke en privatskole, hvor elevene gikk i skoleuniformer og hele opplegget i det store og hele var preget av en del forskjeller fra den norske skolen. Kunne godt tenkt meg å sett denne skolen, men men. Interessant var det uansett, for noen få forskjeller var det jo hos oss også. Spesielt overraskende var det da vi skulle spise lunsj, og ble "plassert" i kantina sammen med elevene på skolen. Med tanke på at dette er en skole hvor de eldste er 11 år og de yngste er 4, kan man si at det å sitte ved et av disse bordene var en utfordring i seg selv. Jeg har _litt_ for store føtter til å sitte på en så lav stol i grunn, så dette var på alle mulige måter en interessant lunsjopplevelse....!
Etter lunsj fikk vi en liten omvisning på skolen av rektoren, hvor han kunne fortelle oss en mengde av interessante opplysninger. Kort fortalt kan man si at denne skolen var temmelig privilegert i forhold til penger for eksempel. Utrolig morsomt var det også å prate engelsk med elevene her. Morsomt å prate med en 4 år gammel gutt som er bedre enn meg i engelsk :)

Torsdag var det duket for "avslutning", hvor vi fikk kursbevis for dette oppholdet, og etter skolen hadde en felles middag på en meksikansk restaurant i sentrum. Etter middag var det duket for et lite pub-besøk, og her besøkte jeg York's mest hjemsøte pub, i følge innbyggerne og ryktene. Spennende å sitte i denne puben og drikke øl og fortelle hverandre spøkelseshistorier. Blir litt gira av sånt, og jeg våger meg til og med til å påstå at jeg har fanget noe utenom det vanlige på et bilde av denne puben. Tro hva du vil! Jeg så det jeg så... ;)

Såh... Veis ende? Var det dit vi var kommet? Virker slik, for nå sitter jeg i kantina på colleget vi bor på, og skriver det siste blogginnlegget før vi skal ta koffertene fatt og begi oss i vei til togstasjonen. Koffertene er pakket, rommene er ryddet... Det er tid for et siste kortspill, før hjemreise...