Undertegnede har nok en gang bestemt seg for å prøve seg på nye trakter. Denne gang er det Wordpress som har fanga min interesse, og min nye bloggadresse fra og med NUH vil være
http://thomasdj.wordpress.com/
Sees der (håper jeg) ;)
Endelig er den her! Den aller første traileren til den kommende filmen "Thomas Tester Ukjente Ting - Drilling".
Håper dette forkorter den pinefulle ventetida litt ;)
Joooda. Sommern har vært grei den. Så langt.
Begynnelsa var det vel så som så med, med tanke på at jeg holdt på å gå på veggen av kjedsomhet, da jeg ikke fikk no jobbing før et stykke uti Juli... Men bare et par dager i bommen endra den oppfatningen, kan man trygt si...!
Men jeg har også fått prøve meg på nye trakter. Det vil si, fortsatt som vekter, men på litt andre områder. Jeg har fått prøve meg som resepsjonist i hovedkvarteret, og kan med hånden på hjertet si at det har vært aldeles fabelaktig med litt forandring i hverdagen! Dagene er mye roligere her, jeg omgås litt annen type folk som i stedet for å krangle slik bilistene har en tendens til å gjøre, møter de meg som regel med et smil og et lite "Hei" når de går forbi. Det er hyggelig. Norges - og verdens! - bilister skulle gått i smilekurs hos de som jobber her i bygget. Rett og slett! :) Og så skal de telefonene som kommer inn, stort sett bare settes over til andre, noe som hindrer at det er JEG som ender opp i sure krangler og diskusjoner. Det er også hyggelig.
Sommern har vært grei den. Det sier jeg fordi jeg i år for en gangs skyld også har fått kommet meg bort litt, om det så bare har vært et par dager på hytta. Men det har også blitt tid til en Oslotur, og neste uke forsvinner jeg til Sykkylven for noen dager. Helga etter er det 10-årstreff på folkehøgskolen jeg gikk på, og etter det er vi såpass godt inne i August at jeg kan begynne å forberede meg på skolestarten.
Nei, denne sommern hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke bare skulle jobbe jobbe jobbe og så jobbe slik jeg gjorde i fjor sommer. Jeg hadde bestemt meg for at Helvete skulle fryse til is, før jeg tok en da capo på fjorårets sommer, hvor jeg stooore deler av tiden opholdt meg i den råtne bua (i en arbeidsperiode på 14 dager i strekk, var bare 2 av vaktene tidligvakter!) Ikke eff om DET skulle gjentas nei!. Husker ikke annet fra sommern i fjor enn at jeg var i bommen, dro hjem og spiste mat, la meg for å sove, og dro til bommen igjen.
Nei, jeg har holdt det jeg lovte meg selv, og det er jeg evig takknemlig for! Nå ser jeg fram mot fire hyggelige dager på Sunnmøre, og når jegkommer hjem, er det rukket å bli august. Og da regner jeg med jeg kommer til å bruke store deler av tiden med å redigere opptakene fra drill-leksjonene. Ser for meg at resten av sommerferien kommer til å fly avgårde, og det er fint, for nå gleder jeg meg til å starte med sisteåret mitt på HiST.
Det er så deilig med sånne tanker! :)
Jeg har et diskusjonsforum. Det heter Svada. Det er "mitt" i den forstand at jeg oppretta det for halvannet år siden. Men that's it. Svada tilhører alle der inne, det finnes ingen "sjefer" annet enn et par adminer og moderatorer som aldri helt tenker over at de er nettopp det. Neida, her er alle på likt plan, dog det hender noen ganger at man leker seg litt med "sjefsrollen" sin, må jeg innrømme. Men det var egentlig ikke Svada jeg skulle snakke om her nå.
Grunnen til at jeg nevner Svada, er rangeringen jeg for tiden er i besittelse av der - "Stort sett forvirret". Det er en rangering jeg har gitt meg selv, og det er nå i det siste, takket være lange sommerdager inne grunnet sykdom og kjedsomhet, jeg har begynt å innse hvor passende den tittelen egentlig ER! Jeg ER stort sett forvirret for tiden, men ikke uten grunn. Det er en del ting som bidrar til det kan man si...
Kameramann/dame søkes!
I anledning mitt "lille" bloggprosjekt
"Thomas tester ukjente ting"
hadde jeg håpet noen kunne hjelpe til med filming av de ulike aktivitetene.
Det jeg trenger er en/ei som vet hvordan man holder et videokamera og hvordan dette brukes.
Det vil bli informert god tid i forveien når og hvor neste aktivitet skal foregå, slik at den som melder seg slipper å føle seg bundet til noe. For meg er det nemlig viktigst at det BLIR videodokumentert, og jeg vil følgelig finne en dag det er ledig for eventuelle kameramann/dame.
Skulle dette være et interessant arbeid, ta gjerne kontakt enten via kommentar her, som melding på facebook, eller gi meg et lite vink på msn :)
Det aner meg at jeg går gode tider i møte nå.
Eksamen er ferdig, det gikk overmåte bra, jeg har stått på alt som er mulig å stå på i skolesammenheng, så nå kan jeg ta sommerferie med god samvittighet. Sånt liker man! :)
Jeg har hatt bursdag, jeg har festet sammen med gode venner, jeg har tatt sommerklippen, fått innvilget ferie den uken jeg trengte, og feriepengene kommer om få dager. Jeg har vinket avgårde gode venner som reiser hjem for sommeren, og lar meg bli igjen i byen her helt alene til høsten, felt en liten tåre for det, men samtidig trøstet meg med det faktum at jeg også har muligheten til å slappe av med en god film eller tre igjen :P
Barskapet er fylt opp med god drikke, jeg vet det kommer til å bli et par fester i løpet av sommeren, og huseierne har gitt meg klarsignal på at jeg baaaaare må bruke hagen her til sosiale sammenkomster med venner. Man liker sånt også :)
Ja, jeg går gode tider i møte nå. For selv om alle er borte, og de fleste eksamens-, og starten-på-sommerferien-festene er unnagjort, og jeg må jobbe en del for å kunne betale husleia i sommer, så har jeg på samme tid såpass mye fri at jeg får til noen hytteturer i løpet av sommeren. Har også et mål om å komme meg til Sykkylven en tur.
Alt fælt spiller liksom ingen rolle lenger. Det er sommer! Det er ferie! Og det er to måneder til jeg begynner på mitt siste år på lærerhøgskolen...! Et siste år jeg har på følelsen kommer til å rase avgårde, så lik så greit at det er hele to måneder til det starter... :P Inntil videre, sparker jeg i gang sesongen med et lite bilde som gir MEG sommerstemning i det minste:
Ja, det er en engangsgrill oppi en vanlig grill, jeg vet det! Men hva gjør man når man bare har en engangsgrill, ikke noe underlag, men en vanlig grill uten grillkull?? ;)
God sommer!
Jeg var på verdenspremiere i natt! Endelig var det duket for en mulighet for det igjen, for første gang siden "Star Wars - Revenge of The Sith" for tre år siden.
I natt var det nemlig duket for verdenspremiere for den nye Indiana Jones-filmen - The Kingdom of the Crystal Skull.
Jeg skal ikke snakke så mye om filmen her nå, med tanke på at jeg allerede har blogga om den i filmbloggen min, men det er en ting jeg bare må nevne her:
Og det er det faktum at jeg liker å bli utsatt for slike overraskelser som jeg ble utsatt for i løpet av denne premieren. Klokken 23:45 går vi inn i kinosalen og setter oss godt til rette og venter på at filmen skal starte. Vi småprater litt om alt og ingenting, inntil klokken beveger seg over midnatt og en av medarbeiderne på Trondheim Kino plutselig står framme ved lerretet og kremter. Damen ønsker oss velkommen til premiere av den nye Indiana Jones-filmen og det applauderes (selvfølgelig). Men damen har mer på hjertet. Hun ber oss ta en titt under setet vårt for der kan det hende de har gjemt noen "overraskelser". Jeg kjenner under setet mitt, og oppdager til min store overraskelse at det er noe der. Så snart jeg har konstatert at det IKKE er tyggis, men en papirlapp, tar jeg den ut og oppdager at det er en liten konvolutt. I konvolutten ligger det en kinobillett til en hvilken som helst film.
"HAH! Så konge!" utbryter jeg og ler litt. Av alle setene i salen, var det litt moro at den var under min. Ekstra moro var det at jeg hadde tilbudt plassen min til Lena eller Marius, men neida, de ville ikke sitte der. Den plassen skulle visst jeg sitte på. Hihi ;)
Så da blir det en gratis kinotur på meg en gang snart, bare fordi jeg tilfeldigvis satt på sete 24 på rad 5 i Sal 1 på Nova kino natt til Torsdag 22.mai 2008.
Yay! :)
Jeg vil benytte anledningen til å rette en stoooor takk til værgudene og gjeldende bussjåfør fra TeamTrafikk for glimrende samarbeid i dag...
For det som skjedde med meg i dag, trodde jeg bare skjedde på film...!
Gleden var stor da jeg tidligere på dagen leverte eksamensmappa. "Nå skal det bli digg å slappe av resten av kvelden, dagen kan umulig ødelegges nå," tenkte jeg stille i mitt sinn der jeg sykla avgårde til byen for å hente Felix som jeg skulle passe. Halvveis gjør værgudene sin entré og sørger for avkjølende dråper der jeg sykler. Greit nok det, jeg har regnjakke på, så jeg snurper bare hetta over hodet og smiler videre. Litt regn har aldri skada meg. Våt på skoene og litt våt på buksa blir jeg, men tenker på samme tid at "nå er det ikke så langt igjen heller da". Slikt tørker fort har jeg erfart,så jeg er fortsatt ved godt mot. Enn så lenge...
Ved Prinsen Kinosenter er det temmelig mye trafikk. En haug med biler kjører forbi, men akkurat i det jeg kommer syklende der kjører en buss forbi på samme side. Joda, en buss som kjører forbi er for så vidt greit det, men ikke når de kjører forbi deg akkurat i det du passerer et punkt hvor tidenes største vanndam har dannet seg...!
Og dette kan jeg herved skrive under på: Når en buss kjører gjennom en slik dam, så tømmes den. Enkelt og greit! Problemet denne gangen var at HELE dammen ble tømt over MEG...!
Jeg husker ikke helt i farta nå (sikkert grunnet sjokket), men jeg er overbevist om at jeg utbrøt et aldri så lite "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!" idet jeg skrekkslagen ser VEGGEN med vann som kommer over meg og innser at jeg ikke har tid til å flykte eller noe sted å flykte til. Jeg blir stående en stund for å få meg selv til å innse hva som nettopp har skjedd, noe som ikke tar så altfor lang tid. Jeg ser på bussen som lekent kjører videre, og tar meg selv i å heve armen og vifte med knyttneven...!
"Nå skal jaggu sjåføren få høre!" tenker jeg og setter etter på sykkelen i håp om å nå igjen bussen på neste holdeplass. Straks jeg innser at jeg ikke rekker det, stopper jeg opp litt, ser ned på meg selv som i dette øyeblikk ser ut som en som har glemt å kle av seg når han skal bade, utbryter et "stille" "FAEN!" og ler litt i det jeg pinlig berørt kaster et blikk på de forbipasserende. Undrer meg på hva DE tenkte...!
Jeg har seriøst aldri blitt SÅ våt før! Og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ble våtere enn når man tar tømmerrenna på tivoli...! Jeg trodde sånt bare skjedde på film jeg, at folk i virkeligheten hadde vett til å svinge unna slike dammer når folk går (eller i mitt tilfelle sykler) på fortauet...!
Jaaada, jeg innser at det kan være vanskelig å svinge unna med en schvæær buss, men sjåføren kunne i det minste ha bremsa ned litt og venta til jeg hadde passert dammen...!
Det er bare meg sånt kan skje med...!
*frustrere*
Jeg har tenkt litt i det siste. Og har kommet opp med en konklusjon om at jeg trenger litt forandring i hverdagen. Jeg er også en temmelig nysgjerrig sjel. Alt som er nytt er fascinerende, og jeg tar meg ofte i å lure "Hmmm.... lurer på hvordan DET er...".
Jeg har derfor bestemt meg for å gjøre livet litt mer interessant, og inspirert av gutta i Senkveld og min egen nysgjerrighet har jeg derfor bestemt meg for å prøve ut diverse saker og ting jeg føler er heller.... ukjente for meg.
Etter hvert som disse tingene (en ny ting for hver dag er planen) blir utprøvd, vil det rapporteres her i bloggen.
Og til dere lesere: Er det noe dere gjerne vil at jeg skal prøve ut, er dere hjertelig velkomne til å komme med forslag i kommentarfeltene, så lover jeg å ta alle forslag til vurdering ;)
Prosjektet er i gang og allerede i dag har jeg prøvd ut aller første ukjente ting.
"Thom's Grublekrok" er dermed stolt av å presentere
"Thomas tester ukjente ting!"
Først ut er dagens lille "ukjente ting" - Kulturmelk med Oboy.
Jeg har lenge vært fan av kavring med kulturmelk og sukker. Det er en god frokostrett, det er sunt (forutsatt at du ikke dynger på med sukker, selvfølgelig), og det er et kjært barndomsminne (ble introdusert til det i en alder av veeeeldig liten). Jeg må innrømme jeg har en del sære interesser, så det har ofte hendt at jeg faktisk har tatt meg et glass med kulturmelk blandet med sukker en sjelden gang (det e' godt sjø'..!) bare for fornøyelsen sin del. Dette ga meg en aldri så liten ide i forbindelse med dette lille "prosjektet":
"Hei! Hva med kulturmelk med Oboy??"
Vanlig melk med Oboy er jo godt, et glass kulturmelk med sukker i er jo godt, hvorfor skal ikke et glass med kulturmelk med Oboy være godt da?
Lykken var fullkommen da jeg oppdaget at jeg hadde akkurat nok til å lage meg et lite glass med sjokokulturmelk, og satte i gang med å blande...
Og det er litt synd at jeg ikke tok bilde med selvutløser, innser jeg nå. For jeg har på følelsen av at ansiktsuttrykket mitt var temmelig ubetalelig. For jeg tøyser ikke når jeg sier at det må være det grimmeste jeg noensinne har smakt..!! Det er tydeligvis en grunn til at oppskrift på Sjokokulturmelk ikke står på verken Kulturmelkkartongen eller Oboy-pakken...
Vondt smakte det, og gjentas skal det absolutt ikke.
En ting lærte jeg i hvertfall: På de neste testene mine i dette prosjektet, skal kamera stå klart, slik at alt kan fotodokumenteres...
Såh, første test er utført. Nå gjenstår det bare å vente til jeg kommer på neste ting å prøve.
I mellomtiden mottas forslag med takk... ;)
Jeg har vel i grunnen aldri hatt for vane å ta meg selv så veldig høytidelig, når jeg tenker meg om. Men det er rett og slett fordi jeg mener det er sunt å kunne le av seg selv. Ikke bryr det meg at andre ler av meg heller. Det er jo bare fint at jeg kan være til glede for andre... ;)
Jeg har også en veldig god venn. En venn jeg vet synes det er kjempemoro at jeg ikke tar meg selv så veldig høytidelig. Det vet jeg, fordi:
Jeg har det med å feste til tider. Og på fester har jeg det med å komme i "god-formen". Hva som gjør det, vet jeg ikke, men HVER gang jeg er i denne "god-formen" får jeg en sterk trang til å sende min venn en haug med sms. Disse meldingene har som regel en vane å bli.... ja, mindre vellykkede, er vel riktig ordvalg her...?
Og det som er så fint med min venn her, er at han har for vane å "samle" på disse meldingene og skrive dem ned på et visst diskusjonsforum, slik at de er mulige å lese i ettertid... Kjempefestlig... :P
Og nå, til glede for dere blogglesere som ikke er inne på det forumet, kommer hele historien, for aller første gang i bloggform.
Første gang dette skjedde var en kveld i januar:
Undertegnede: Meg daten om e plukka var her no kis!
Han: Radi åssen gå det med en lære a!!
Undertegnede: Ja0 des trur a du traff spikern pæ hodet gitt!
Han: Sellsagt! E læra, vet!
Undertegnede: Har poeng som vol avga som vanlig du tett!! Fafo så glad à e for å ha då kom kompis kis!
Han: E å! Frekka meir!
Undertegnede: Slå æ lov da!
Her fikk jeg senere vite at min venn storkoste seg under denne "seansen" da han var klinke edru, og gjorde sitt beste for å tulle med meg, i følge ham selv.
Og dette har skjedd flere ganger.
April:
Undertegnede: No syr æ det e på tide av du får dæ en tur t trondheim så stig kan drikk sammen igjen kis!
Han: Næ, du må fløtt te Tigerstaden! No kjæm jo bætter Zylfia å hit! Kom å få barteklem, kis!
Undertegnede: Barte klem playdadn mæ bli! Freka meir!!!
Han: Frekka meir e dæ næst gongen! Bli færi læra, å fløtt!
Undertegnede: A daten det ska ajou dæ at æ ska!!!!
Han: The Ring is treacherous, it will hold you to your word... And so will I!
To uker senere:
Undertegnede: Spør du mb så du på tide at vi var oss dro tur ut på byen sammen snart!!
Han: Det har du fafo meg rett i! Alt for sjeldent!
Undertegnede: JEG TIL DIA DAME!!!!
Han: Sjølsagt! Jeg også! La oss sjekke opp tvillinger!
Undertegnede: Dagens plan! Fafo du er ikke så dum som du råds ut som kis!
Han:Vet da vel det! Jeg er jo Den Geniale! Kom sørover, så skal jeg ordne dame til deg!
Og så da... i går (russefest på HiST, 30.april 2008):
Undertegnede: Ta så ha deg til trondheim snartliss! Jeg til feste robone med deg snart! ALTFOR lenge side it!
Han: Ja, det er alt for lenge siden! Så lenge siden at jeg nesten har glemt det! Men kan du ikke flytte ned hit da? Jeg vet du egentlig vil!
Undertegnede: Kan gener at det koner til a ske om ikke så altfor lenge serru!
Han: Det høres bra ut! Hey, jeg spanderer detre første ølene på deg hvis du kommer på innflyttingsfesten min i sommer!
Undertegnede: Skal du ha det! Rest føl red jeg vil kone på om samt!
Undertegnede, rett etterpå: Oi sann! Bomma visst litt på tastene der....!
Han: Flottings! Ta med Lena også, hvis hun vil! Men nå skal du danse!
Undertegnede: Skal danse råva av meg skal flei love ei!
Han: Flotte greier! Så, ta en bucca for meg, klem Lena for meg og så dans fletta av alle trøndere!
Undertegnede: .iogm
Joda... har vel for vane å bli "litt"...ukoordinert på tastene, ser jeg nå. Skal innrømme det.
Men en ting er sikkert: Jeg har det i det minste moro! Og kjenner jeg nevnte venn rett, og meg selv, så tar det vel ikke lange tiden før en ny "sms-konversasjon" mellom oss to er lansert på nevnte forum kort tid etter. Er ikke SÅ lenge til jeg skal på fest igjen...
HVORFOR ER DET SÅ MANGE EDDERKOPPER I VERDEN?!?!?!?!?
Det var vel egentlig en av grunnene til at jeg flytta fra Ugla, fordi det var et edderkopphøl av en anna verden!
"Persaunet er fint," tenkte jeg. "For der er det sikkert ikke så mange av utyska!"
Joa...
Og så er det spesielt hyggelig at det de liker aller aller best er å komme helt uventet på en. Som i dag fant jeg plutselig en i vasken på kjøkkenet...! Ante fred og ingen fare der jeg gikk for å slå på springen fordi jeg skulle skylle noe, og så ser jeg i neste sekund noe som begynner å sprelle panisk for å komme seg opp! Hva blir det neste? At jeg finner dem i kjøleskapet???
Derfor liker vi ikke edderkopper:
OBS: For dere lettskremte før dere leser videre: Dette blogginnlegget kan være sterke saker for en sart sjel...
Okei!! Hva ER det egentlig som foregår her???
For ei stund tilbake satt jeg på stua mi og så film mens jeg venta på besøk av en kompis som hadde meldt om at han var på vei. Plutselig var det noen som tok i ytterdøra mi som det er smekklås på. Sånn typisk ta-i-døra-for-å-åpne-den-men-det-går-ikke-fordi-den-er-låst. "Ah! Der kommer'n!" tenker jeg, og reiser meg straks for å åpne, men da jeg 2 sekunder etter står ved døra og åpner, er det ingen der i mils omkrets...! 5 minutter etter kommer nevnte kompis, og han ringer på. Du vil sikkert si at det var han som drev og tøysa med meg, men det var det ikke. Nevnte kompis kjørte, og første gang stod det ingen bil parkert der, og det var heller ingen fotspor i snøen utenfor døra mi da...
Et par dager etter: Jeg står på badet og pusser tenner og hører plutselig en lyd rett utenfor badedøren. En lyd som bare kan beskrives som forsterket romling i magen. Av alle ting...! Nei, det kom IKKE fra meg...! Og nei, det var ikke noe jeg innbilte meg! Døra stod på gløtt og jeg hørte det like godt som om noen hadde stått 5 mm fra meg og slått med en hammer mot noe hardt...
Og nå i kveld: Jeg sitter heeeelt alene hjemme en mørk og ikke så veldig stormfull kveld (det er praktisk talt vindstille ute) og ser på film, og så plutselig rører gardina i stuevinduet på seg... Ingen av vinduene eller dørene i leiligheten min er åpne, så det er ikke snakk om trekk her....!!
Så jeg spør: Hva i SVARTE er det som foregår her?????
Klarer ikke helt å bestemme meg om jeg skal tolke det som ironisk at det var X-Files jeg så på da det idag skjedde...!
*ynke seg* Noen som vil komme og bo sammen med meg, så jeg slipper å være alene i dette spøkelseshuset?? 
Nå har det skjedd mye siden sist nå!
Så nå håper jeg du har satt av resten av kvelden. Undertegnede har mye på hjertet nå... ;)
Hva har skjedd siden sist da? Siden det er to måneder siden sist jeg skrev her, mener jeg. Må jo være haugevis av ting å fortelle nå...?
Kan vel i bunn og grunn oppsummeres slik:
Påskeidyll til tusen! Rett og slett!Jeg innser at det kanskje er på tide med en aldri så liten oppdatering...
Et par har allerede rukket å mase på meg om å oppdatere bloggen.
Fint det, så vet jeg at det faktisk er noen som leser det jeg skriver ;)
En god og utfylt oppdatering vil komme så snart som moolig, men i første omgang håper jeg dere eventuelle lesere nøyer dere med et lite livstegn så lenge, bare som en liten forsikring om at den undertegnede bloggeren er i live... :P
Praksis tærer på serru, så jeg orker ikke no mer i kveld...!
To be continued...
Og SÅ var man endelig hjemme igjen. Dog ett døgn senere enn opprinnelig, men... Makan til hjemreise! Historien går som følger:
Alt startet så såre vel. Vi hadde pakka og ordna romma våre før vi skulle dra, og hadde litt tid å slå ihjel i kantina før bussen gikk. Vel fremme på togstasjonen i York kommer vi oss omsider på toget som skal frakte oss til King's Cross i London. Jeg finner plassen min, kopler opp mp3-spilleren, og "nyter" en fredelig og rolig togtur på to timer. Vel fremme i London begynner vi (jeg, Tony og Kristin) sånn smått å se oss om hvor vi skal dra. Vi finner raskt veien til t-banen som frakter oss til Heathrow flyplass, og selvtilliten i form av tanken "Tenke seg til! Vi kom oss hit heeeelt på egenhånd!" stiger sakte men sikkert mer og mer etter hvert som vi nærmer oss mer og mer hjemover. Vel framme på Heathrow finner vi fram i den enorme ukjente bygningen, og er klar for å booke oss inn på flyet. Og her er det vi smått begynner å ane første snev av uro: Flyet er en halvtime forsinket...
"Nuhvel, en halvtime er jo ikke så mye," tenker vi og sjekker inn bagasjen vår. Så gjenstår tre timer venting, tre timer vi slår ihjel med å vandre rundt på tax-free og handle diverse stæsj. Omsider ferdig i den enorme tax-free-køen, kommer den dårlige nyheten: Tony prikker meg på skuldra og peker på monitoren med oversikt over de ulike flightene. Av alle tusen flightene er det ett som er kansellert - Vårt!
Jeg utbryter ett "Nei DÆÆVEN!" og så snart den siste av oss er ferdig i tax-free'en stikker vi bort til ombookings-disken for å høre hva vi skal gjøre nå. Og dermed er det tid for første kø!
Etter godt og vel en time i kø er det omsider vår tur, og vi får vite at grunnen til kansellering er dårlig vær på Gardermoen.
"Javel? Så når kan vi dra herfra da?" spør vi.
Damen bak disken gjør så godt hun kan hun, stakkar, men kan ikke gi oss noe fly før neste dag. Hun kan heller ikke gi oss noe nytt fly fra Oslo til Trondheim da alle er fulle, noe som straks gjør oss litt spente på hva som kommer til å skje når vi omsider kommer oss til Norge.
"Men da er vi i det minste i NORGE!" sier jeg, og vi går med på å få kun en billett til Oslo neste morgen. Dermed er det duket for overnatting på ett av flyhotellene til Heathrow. Her får vi egentlig rekvisisjon på tre single rom, men med tanke på at vi bare skal sove på det hotellet, ser vi alle for oss at "det må da vel gå bra med et tremannsrom??" så vi sier "ja takk" til et rom med tre senger. Her er det duket for tredje snev av uro: Rommet er ikke større enn et par kofferter, med en dobbelseng og en enkel"seng" klin inntil. Attpåtil er dynen i dobbelsengen en dobbeldyne, så to av oss ser oss nødt til å dele dyne... Men jeg sovna for raskt til å rekke å tenke noe over akkurat det... ;)
Morgenen etter stikker vi ned og får oss litt gratis frokost på hotellets regning, og vi er straks klare for å begi oss avgårde til flyplassen igjen. Jeg tror ikke jeg er langt fra sannheten dersom jeg påstår at alle tre har en liten klump i magen for hva som venter oss når vi kommer fram til flyplassen, og likere bli det ikke når vi omsider kommer fram til innsjekkingen igjen og nok en gang ser det står opplyst at flyet kan bli noe forsinket...! Men vi får da sjekket inn bagasjen vår, og nok en gang er det duket for et par timer nervepirrende venting, da flighten vår ikke har fått noen gate enda. Tidspunktet for da vi skulle gått til gaten kommer og går, og jeg er nær ved å grine, når det omsider dukker opp på skjermen "Go to gate"!
"ENDELIG!" utbryter jeg, og vi stikker alle til flyet. Vel på plass i flyet får vi beskjed om at vi vil bli enda mer forsinket da det er noe datatull med noe bagasje-greie, og jeg tenker i mitt stille sinn "Jah! Det skulle bare mangle at vi må gå av flyet igjen!"
Heldigvis slipper vi det, og etter en god time overtid, begynner vi omsider å takse ut på rullebanen!
Flyturen til Oslo er så behagelig som en flytur kan være, og et par timer senere har vi omsider norsk jord under føttene våre.
Vi henter bagasjen vår, og begynner å lete etter disken vi skal gå til for å ordne et fly til Trondheim. Tid for ny kø!
Etter nesten fire timer(!) i kø er det omsider vår tur, og her ordner den snille damen bak disken en flight til trondheim for oss. Det eneste ekle med dette er at denne flighten er dagen etter, klokken 1105, og vi ser for oss en ny natt på hotell. Men vi setter oss også på "stand by" på et fly som går klokken 2000 samme kveld, selv om alt tilsier at det skal mye til før vi får denne flighten...
Nok en gang er det duker for noen timer venting på en flyplass, og jeg tar meg selv i å "prate" med "sjefen ovenpå" ved en anledning. "Jeg tar ingen sjanser, jeg benytter meg av alle hjelpemidler nå! Jeg vil HJEM!" tenker jeg.
Omsider er det tid for "Go to gate" og vi står alle tre og venter spent til alle passasjerene er gått om bord. Og den følelsen i det de roper opp mitt navn raskt etterfulgt av navnene til Tony og Kristin kan neppe beskrives med ord!
"JAAAA!" jubler jeg høyt inni hodet mitt, etterfulgt av et stille "Takk" til sjefen ovenpå, idet jeg finner plassen min på flyet, ser at vi letter, og omsider ser lysene av Trondheim i det vi lander på Værnes - etter en hjemreise som til sammen tok 32 timer...
Nå skal jeg ikke ut å reise på en god stund. Ihvertfall ikke på vinteren!
Det slo meg plutselig at jeg nå på hjemreisedagen sitter og skriver blogg og innser at jeg ikke har skrevet noe om den siste uken av studieturen...! Det er jo i grunnen litt teit. Men som Petter Solberg sier det: "But but, it's not only only!" Vi har det jo så moro her borte at det ikke er bare bare å sette seg ned og blogge i hytt og pine ;)
Men vi prøver oss på en liten oppsummering:
Mandag var vi innom Jorvik Vikingsenter her i York, et "museum" litt annerledes enn de jeg er vant med hjemme. For først fikk vi gå inn i en slags "tidsmaskin" som skulle ta oss med tilbake til Vikingetiden. Her satt vi i en slags motorisert greie med en tv-skjerm foran oss som viste to skuespillere i forskjellige kostymer fra de forskjellige århundrene vi reiste gjennom. Vel fremme i "Vikingetiden" gikk vi ut av tidsmaskinen og satte oss i noen vogner som førte oss som en slags karusell gjennom en haug med kulisser fra vikingetiden. Det som var litt morsomt her, var at alle figurene som var plassert rundt omkring var modellert ut fra moderne datateknologi, hvor de hadde scannet levninger av folk de hadde funnet under utgravinger, og modellert dem til å se ut slik de mest sannsynlig så ut da de gikk rundt omkring i lys levende live for nesten 2000 år siden. Ganske interessant omvisning i grunn.
Tirsdag skjedde ikke stort annet enn forelesninger først på dagen, og noe små-shopping i sentrum på ettermiddagen.
Onsdag var en temmelig interessant dag, for denne dagen var vi på skolebesøk og fikk oppleve hvordan en engelsk skolehverdag er i forhold til en norsk skolehverdag. Det som var litt synd her, var at vi var delt slik at noen av oss besøkte en vanlig offentlig skole som er temmelig den norske skolen, mens andre fikk besøke en privatskole, hvor elevene gikk i skoleuniformer og hele opplegget i det store og hele var preget av en del forskjeller fra den norske skolen. Kunne godt tenkt meg å sett denne skolen, men men. Interessant var det uansett, for noen få forskjeller var det jo hos oss også. Spesielt overraskende var det da vi skulle spise lunsj, og ble "plassert" i kantina sammen med elevene på skolen. Med tanke på at dette er en skole hvor de eldste er 11 år og de yngste er 4, kan man si at det å sitte ved et av disse bordene var en utfordring i seg selv. Jeg har _litt_ for store føtter til å sitte på en så lav stol i grunn, så dette var på alle mulige måter en interessant lunsjopplevelse....!
Etter lunsj fikk vi en liten omvisning på skolen av rektoren, hvor han kunne fortelle oss en mengde av interessante opplysninger. Kort fortalt kan man si at denne skolen var temmelig privilegert i forhold til penger for eksempel. Utrolig morsomt var det også å prate engelsk med elevene her. Morsomt å prate med en 4 år gammel gutt som er bedre enn meg i engelsk :)
Torsdag var det duket for "avslutning", hvor vi fikk kursbevis for dette oppholdet, og etter skolen hadde en felles middag på en meksikansk restaurant i sentrum. Etter middag var det duket for et lite pub-besøk, og her besøkte jeg York's mest hjemsøte pub, i følge innbyggerne og ryktene. Spennende å sitte i denne puben og drikke øl og fortelle hverandre spøkelseshistorier. Blir litt gira av sånt, og jeg våger meg til og med til å påstå at jeg har fanget noe utenom det vanlige på et bilde av denne puben. Tro hva du vil! Jeg så det jeg så... ;)
Såh... Veis ende? Var det dit vi var kommet? Virker slik, for nå sitter jeg i kantina på colleget vi bor på, og skriver det siste blogginnlegget før vi skal ta koffertene fatt og begi oss i vei til togstasjonen. Koffertene er pakket, rommene er ryddet... Det er tid for et siste kortspill, før hjemreise...
Jah, da var første studietur-uke i England over, og hvilken brakavslutning på ei studieuke!! Torsdag var vi en liten tur til katedralen som ligger her i York – ”York Minster” – hvor vi fikk oppleve en gudstjeneste som ble litt utenom det vanlige for oss norske vant-til-den-lutherske-statskirke-mennesker. Det var en katolsk gudstjeneste – eller ”Choral Evensong”, som akkurat denne gudstjenesten kalles – bestående for det meste av korsang. Virkelig en høytidelig opplevelse for dem som har interesse for slike ting. Selv syntes jeg det var utrolig interessant å oppleve sånn ”choral evensong”. Har jo sett så mye av det på film, moro å oppleve det live også ;)
Etter gudstjenesten var det muligheter for å gå litt fritt rundt i katedralen for å ta litt bilder, en mulighet jeg benyttet meg av til det fulle. Slike schvæære katedraler har alltid interessert meg, og jeg må si at det å gå rundt i denne katedralen ga meg en god følelse av ærefrykt. Domkirker som Nidarosdomen hjemme blir bare et lite kapell i forhold!
Et lite glimt av katedralen. På kvelden ble det et lite bar-besøk, da jeg, Magnus og Mats bestemte oss for å stikke en tur til den lokale pub’en som ligger rett ved colleget vi bor på. På denne puben skulle det arrangeres quiz, noe vi tenkte kunne være morsomt å prøve seg på. Når det er sagt må det opplyses om at ”General knowledge” som tema egner seg best for den som BOR i England, og ikke for tre norske studenter på studietur… Men vi fikk i det minste 12 riktige svar da (av 40 mulige…) pluss at et møte med to meget morsomme lokale helter veide noe opp for quiz-nederlaget. Fy som jeg lo av de to eldre herrene, som etter mye latter kunne fortelle oss at de av alle ting var politimenn…! :)
Fredag starta som vanlig med forelesninger fram til lunsj, hvor vi først diskuterte om terrorhandlinger i Nord-Irland, og hadde diktanalyse etter det. Sistnevnte var kjempefestlig! ( Bill.mrk ironi!) Men ETTER lunsj, kom ukens høydepunkt for min del, for denne dagen kom jeg meg omsider til ”York Dungeon’s”, og DET var moro det!! Jeg fikk en slikkepinne av vakten der og et klapp på hodet. ”You’re a sweet boy, you!” sa han til meg, og jeg ble rørt og varm om hjertet. Så gikk jeg derfra med ny tillit til menneskeheten. Peace in our time! Dette KUNNE ha skjedd dersom Magnus hadde fortsatt skrivingen av denne bloggen, men nå skal jeg fortsette med hvordan det EGENTLIG foregikk: Det var også to jenter der som stod og venta på tur før oss, men de sendte oss lett i forveien da de åpna dørene og en mørk gang åpenbarte seg foran oss. Jeg som hadde håpa jeg slapp å gå først, mørkredd som jeg er…! Men hva gjør man ikke for å tøffe seg for et par søte engelske jenter…? :-P ”York Dungeons” var et opplegg som tok godt og vel en time, en time hvor vi fikk oppleve sinnsykt mye morsomt. Og mye blod! Ca alle stasjonene var sterkt preget av grusomheter, torturredskaper, sydom, ondsinnet latter, skummel musikk, overraskende tvister, og ikke minst uventede ting som gjorde at jeg en gang gikk ned i knestående fordi jeg skvatt noe JÆ****! Men morsomt var det, absolutt, og en haug med bilder ble selvfølgelig tatt. Hihi, en av skuespillerne kalte meg faktisk ”Flashy” ved en anledning! *ler* Håper jeg får til en tur til dit før vi drar herfra :)
Se, blod! Arti! :)Lørdag hadde vi noe så uvant som muligheten til å sove utpå litt, da det denne dagen ikke var tilrettelagt noe opplegg fra skolen sin side (siden det er helg og greier), men A-menneske som jeg er (ingen kommentarer på den takk!) var jeg likevel ”tidlig” oppe og dro med meg Tony en tur til byen. Her dumpa vi borti et arrangement av den lokale radiostasjonen i York, hvor det var en mulighet for å få prøve seg i en brytekamp med sånne sumodrakter. Undertegnede er jo ikke fremmed for å prøve ut slike ting, så jeg overtalte Tony raskt til å prøve ut dette. Få minutter etterpå var vi begge ute på matta i en aldri så liten brytekamp. En ting jeg fikk erfare her er hvor lite lett det er å reise seg etter å ha ”veltet” i en slik drakt. Jeg ble bare liggende og rulle på bakken, sprellende med både hender og føtter. Fy som jeg lo! :) Tony vant kampen forresten, men det snakker vi ikke så høyt om…
Et par timer senere møtte vi Magnus, da vi hadde avtalt å gå på fotballkamp for å se det lokale fotballaget her – York City FC – et lag som spiller i Conference League, noe som tilsvarer ca 5.divisjon. Hadde aldri trodd fotball skulle være SÅ underholdende. Regner med det er fordi det nettopp var en engelsk fotballkamp, og så lav serie som 5.divisjon…! Helt genialt! York City vant forresten 2-0 mot Aldershot, et lag som for tiden visstnok leder den serien…
Senere på kvelden var det på tide med en liten by-tur for å teste det lokale utelivet her borte, og etter noen fuktige timer vors på rommet, var det duket for en runde i Yorks gater. Og det er nå på tide å fortelle om turens foreløpig mest actionfylte kveld, da vi på hjemturen etter en meget fuktig kveld på byen nesten endte opp i slosskamp...!
Engelskmenn er skumle dyr! Noe en av oss (Magnus) fikk smertelig erfare da det oppstod en misforståelse takket være noe kylling som vi ga bort til noen tilfeldig forbipasserende...! (ikke spør!) Etter heftige forhandlinger for å berolige disse engelske ungdommene med at det IKKE var noe tull med maten vi ga bort (noe de trodde da en av oss kom med en noe uheldig spøk om at vi hadde gjort noe med den), er det neste jeg hører et klask, før jeg snur meg mot Magnus og ser ham stå der og holder seg for øyet, og blør fra et lite kutt rett over det høyre øyet. Takk og pris at det ikke skjedde noe mer, men at de bare gikk videre etter det, for selv om vi var 4 og de 3, er jeg overbevist om at de kunne banka oss til forglemmelsen dersom vi hadde slått tilbake... Hissige, fulle engelske ungdommer spøker man rett og slett ikke med...!!
Så bar det til legevakten med Magnus for å sjekke om alt var i orden eller om det var behov for å sy. Jeg ble med, mens de andre dro tilbake til colleget. Etter flere timer venting hos legevakten, kunne legen omsider konstatere med at Magnus hadde hjernerystelse, ikke trengte å sy, men stripse såret, og bare ta det med ro de neste ti dagene. Trøtt som jeg var, var det også duket for en aldri så liten "Thomas-kommentar" når legen stilte Magnus spørsmålet "Do you live alone?" og Magnus svarte med "No, i live with my roommate, but he's away for the weekend." min kommentar lød som følger:
"I can sleep with him!" Liten pause... "No, not WITH him, but I can STAY with him!"
Da ble det litt latter i rommet...
Og så ble vi sendt hjem igjen.
Etter to timer var det for meg på tide å stå opp igjen, da det var duket for en liten sightseeing-tur til "rural England". Altså det litt "gammeldagse", tradisjonelle, ute-på-bygda-England. Og siden 8 av oss hadde tatt turen til Edinburgh, og Magnus hadde fått hjernerystelse, og Tony bestemte seg for å bli igjen og "passe på" Magnus, var vi bare 3 igjen som ble med på turen sammen med lærer Koldbjørn. MEN, turen ble ikke mindre trivelig av den grunn. Det var utrolig interessant å se den tradisjonelle britiske landsbygda,og vi besøkte blant annet Whitby (en havneby som ligger heeeeeelt ytterst ved østkysten av England og som også er byen hvor forfatteren Bram Stoker bodde og skrev den legendariske boken "Dracula"), samt Aidensfield hvor innspillingen av den britiske serien "Med Hjartet På Rette Staden" blir gjort.
Garasjen fra TV-serien :)På tide med en oppdatering! Og først må jeg bare få kommentere en liten ting jeg glemte å kommentere sist: Engelskmenn er tydeligvis vant til å være kortvokste folk. Dusjene her er noe vanvittig lave! Det er en nokså uvant opplevelse å måtte stå i knebøy når man skal dusje! Men men, ren blir man i alle fall, og får trent lårmusklene i tillegg. Ikke verst bare det!
Vi har nå vært her i tre dager (dersom man ikke regner med søndag), og personlig føler jeg at jeg begynner å bli relativt kjent med byen her. Slippes jeg alene i sentrum må jeg nok tenke meg om en del, og sjekke diverse kart et par ganger ja, men tror nok jeg skal kunne klare å finne fram. Det er ikke SÅ stor by akkurat…
De siste dagene har ikke vært preget av noe særdeles spennende aktivitet egentlig. Vi har hatt forelesninger fram til lunsj hver dag (meget interessante forelesninger om den industrielle revolusjonen i York på tirsdag og om Britisk presse i dag), og fri til å gjøre hva vi vil etter det. Dette er tid som har blitt brukt til å gå rundt i sentrum og se seg rundt og shoppe bittelitt her og bittelitt der. Og hva shopping angår, er det en ting som er litt plagsomt med prisene her borte. Og det er det faktum at det er såpass "billig" at jeg har blitt nødt til å kjøpe meg en ekstra koffert for å kunne få med meg alt hjem igjen…
Jeg prøver å være så flink som mulig til å ta bilder her borte. Det er blitt tatt en del, så en liten "lysbildeframvisning" når jeg kommer hjem er noe jeg håper folk ser positivt på å sette av litt tid til ;)
Ellers kan det vel legges til at England som kjent er rammet av flom for tiden. Nå har vi ikke merket så veldig mye til dette HER enda, annet enn at et par puber og diverse severdigheter som f.eks. "York Dungeon" er stengt og åpner ikke igjen før flommen er "borte". Litt synd i grunnen for jeg hadde gledet meg spesielt til å oppleve "York Dungeons". Det er et slags museum hvor de blant annet viser torturredskaper fra gamle dager, og annet småekkelt stæsj. Sånt er moro å se på :) Men men, man får håpe de får "bukt" med flommen snart, så vi får muligheten til å se dette blant annet før vi reiser herfra.
Hva mer kan jeg fortelle? Jo! Maten her borte er kjempegod. Kan muligens være fordi vi stort sett har spist ute på ca alle måltidene her… Middagene altsa... I dag var det Pizza Hut som stod for vertskapet, en plass jeg bare har hørt og lest om tidligere. Det er jo ikke no sånt hjemme i fedrelandet, så dette var særdeles stas for undertegnede i dag.
I dag ble det også en ny tur til "Poundland" (du vet den butikken jeg nevnte tidligere, hvor ALT koster ett pund), og takket være dette er jeg nå også stolt eier av en stk rød parykk med djevelhorn og ett lekegevær som skyter sånn spray som blir til sånn gummiliknende masse. Liker den butikken der. Blir vel flere besøk innom den før hjemreise ;)
Resten av kvelden har gått med til sosiale aktiviteter på rommet da jeg og Tony fikk besøk av Lise, Ida og Ragnhild (KORTSPILL JA, for den som eventuelt måtte tenke i andre baner nå…!) Jeg vant masse ;) Koselig med slike sosiale kvelder :)
Men nå er det kvelden, for i morgen blir en lang dag med forelesninger fram til klokken 1400 (1500 norsk tid), og et katedralbesøk klokken 1700 (1800 norsk tid). Men før det skal det jaktes litt mer i gangene. Jeg hører nemlig noen luske igjen… ;)
Så som kantinedamene her sier: See ya later, love! (uttales lovv)
YORK, BABY!!! Jeg er i et annet land! Noe jeg ikke har vært på ca mange år! Det er så moro å være her, for her er det ikke så veldig mange som snakker norsk, så jeg må som regel snakke engelsk hvis jeg skal unngå å få slengt en haug med spørsmålstegn i trynet dersom jeg skulle havne i en situasjon hvor det var nødvendig å konversere med fremmede. For meg personlig er det så mye nytt å absorbere her borte at jeg nærmest har gått i transe (omtrent som en unge høy på sukker i verdens største lekebutikk) siden vi kom hit. ALT er en opplevelse, og selv er jeg spesielt fascinert over det faktum at vi må se oss først til høyre dersom vi skal over veien, for her kjører bilene på venstre side av veien…!Nok om det! Over til selve turen. Andre dag (inkludert avreisedag) er over, og det er på tide med en liten oppdatering for dere der hjemme, om hvordan det står til med oss Reisende Onkel Mack’er. Avreisedagen startet temmelig tidlig for undertegnede. Allerede klokken 0300 var jeg oppe for å gjøre ferdig siste pakkestæsj og få bukt med den siste reisepanikken, før jeg klokken 05 labba nedover for å ta flybussen. Vel fremme til holdeplassen ser jeg på klokken og oppdager at jeg har fryktelig god tid, og jeg tenker: Hva gjør man for å fordrive ventetiden på en bussholdeplass klokken 5 om morgenen? Her er to tips: 
Man lager en snømann, og går inn initialene sine i snøen. Så kom bussen hvor jeg også ble møtt av fire av mine reisevenner: Arve, Mathias, Signe og Aina. Vel fremme ved flyplassen får vi sjekket inn, og det er duket for et par timers venting før flyet går. Ventetiden på flyplassen forkorter man på følgende måte: 
Etter en halvtimes overtid grunnet venting på å få aviset flyet (fint vær på Værnes da vi skulle dra skjønner du), lettet omsider flyet, og jeg må si verden ser helt annerledes ut ovenfra når det fremdeles er mørkt, og det eneste man ser er et sinnsykt mønster laget av alle gatelyktene. Virkelig et sy for øyet det. Bare så synd jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av det…Vel fremme på Stansted Airport kaster vi oss på første ekspresslinje som fører oss videre mot London, og for å være ærlig må jeg si jeg er glad for at jeg ikke reiste alene. Kjenner jeg meg selv rett ville jeg rota meg bort raskere enn enkelte klarer å si "fersken". Men vi kom fram dit vi skulle, og etter å ha lagt fra oss bagasjen på en trygg oppbevaringsplass, var det duket for 6 timer venting i London før vi tok tog videre til York. Og hva gjør en gjeng bestående av 9 øltørste norske studenter for å slå i hjel litt tid i en storby i England når man ikke rekker/orker noe særlig sightseeing? Jo, man finner seg enkelt og greit en pub og sitter der og drikker øl og prater skit med lokalbefolkningen i 6 timer. 
Eneste bakdelen med dette erfarer man når man like etterpå sitter på vindusplass ved siden av en totalt ukjent engelskmann i et trangt tog i to timer, og all den ølen man drakk for ikke lenge siden bestemmer seg for at vil forlate systemet… Man kunne kanskje klart å distrahere seg selv bort fra denne tanken ved å tenke på noe annet, hadde det ikke vært for en unge som bestemmer seg for å skrike på et nivå som er det totalt motsatte av lavt i en time av den to timer lange togturen…! Jeg har aldri hatt SÅ høyt volum på mp3-spilleren min før, det er i hvert fall sikkert!Så kom vi omsider fram til destinasjonspunktet, og det er her det går opp for meg at ingen av de 7 punktene jeg har nevnt tidligere har intruffet med uheldig utfall. Eller, det gjenstår fortsatt å se an punkt 6 og 7. Alt har gått som det skal, jeg gikk ikke på feil fly, jeg fikk billettene til toget, jeg gikk på riktig tog, og kom fram til York sammen med de andre. Vi hopper på bussen som frakter oss til universitetet vi skal bo på under dette oppholdet, og i det vi ankommer dette stedet og innlosjerer oss på våre respektive rom, er det en ting undertegnede i alle fall blir overrasket over i lettere negativ forstand. Nemlig standarden på diverse bad og kjøkken her. For det er langt fra nytt her, og det vises så det synger etter! Ting kunne vært renere, og dusjen er et lite "kott" hvor det ikke engang er plass til å henge fra seg klær, så her er man nødt til å gå til og fra dusjen nærmest iført kun Adams drakt. En lettere utfordrende ting å gjøre med tanke på at det ikke er atskilt gutte- og jenteinternat her. Fordelen med dette (slik jeg ser det) er dersom man er ute og tusler en liten tur og plootselig dumper borti en søt liten frøken som nettopp har kommet ut av dusjen, kun iført et håndkle som dekker det burde dekke. Man får ikke akkurat mareritt av et slikt syn… ;)Uansett… Etter en nokså lang og slitsom dag med reisning…eh reising, så undertegnede seg fornøyd med strabasiøse reisepregede aktiviteter, og tok kvelden relativt tidlig, mens andre avsluttet dagen med tv-titting (Snooker-finale av alle ting!)Og DA er vi omsider på første ordentlige dag av studieturen, og allerede i dag har vi fått et realt innblikk i hva slags by det er vi har kommet oss til. Først var vi noen timer på Norwegian Study Center hvor vi skal ha de ulike forelesningene under dette oppholdet, og på turen dit innså jeg hvor typisk Britisk ALT er her. Gatene, husene, hagene, butikkene… det er så moro! Andre halvdel bestod av en guidet tour rundt omkring sentrum, med en meget hyggelig og morsom eldre herremann ved navn Ivan som kunne fortelle oss både det ene og det andre om Yorks historie. Og jeg må si det er morsomt å høre om én Britisk by som har mer historie enn hele Norge til sammen…! Når touren var over, var vi fri til å gjøre som vi ville, og jeg, Tony og Aina endte med å gå sammen rundt omkring i Yorks gater i et forsøk på å bli litt bedre kjent med byen. Hadde det ikke vært for et voldsomt regnvær denne dagen kan det godt hende vi hadde gjort et litt mindre halvhjertet forsøk… MEN det er fortsatt 9 dager å gjøre det på. Vi kom oss i alle fall innom en butikk hvor ALT kosta 1 pund (ca 10 norske kroner) og her endte jeg og Tony opp med å kjøpe oss et lite lekegevær som skyter plastkuler, så resten av kvelden har gått med på å jakte på resten av beboerne på Derwent College…
Vel… Om du nå er av den typen som ikke har bukket under av kjedsomhet, kan jeg glede deg med at jeg ikke har mer å skrive om i denne omgang. Jeg hører nemlig noen luske ute i gangen, så nå er det på tide å fram med geværet igjen…Sees!
Reisegjengen :) (Fra venstre: Mats, Magnus, Signe, Mathias, Ida, Tony, Arve, Marte, Lise, Ragnhild og Aina. Kristin var syk denne dagen, og undertegnede staar bak kamera) ;)Reisefeber'n har begynt å melde seg. Små panikkanfall i form av skrekken for å ha nok rene klær som skal pakkes ned til turen, hvordan jeg gjør det med maten i kjøleskapet, ikke glemme å si fra til huseier at jeg blir borte så så lenge, for all del ikke glemme å be noen ta inn posten min, samt en drøss av andre, gjør seg stadig mer og mer gjeldende. Jeg holder til og med på å planlegge hvordan jeg skal gjøre det med søvn den siste natta før avreise...!
Det er 2,25 dager til avreise. På tide å begynne å pakke...?
P.S: For dem som forresten måtte lure på hvor i England York ligger, så kan jeg melde at det ligger ca midt på litt til høyre, like ved siden av Leeds (Se vedlagte bilde) :P
Tenke seg til! Jeg skal ut og reise! DET er lenge siden det! Man må vel gå helt tilbake til Mars 1998 for å dumpe borti sist gang det var markert på kalender'n at unge herr Thom skulle til et land hvor man ikke gjør seg forstått hvis man snakker norsk (utenfor Skandinavia for den som ikke skjønte det...) ;)
Men nå er altså tiden her. Eller, ikke heelt enda, men så nære at jeg begynner å kjenne reisefeber'n på kroppen. Nå er det riktignok ikke noen ferietur jeg skal på, så sånn sett kunne det vel vært bedre, men WHO CARES?!? Jeg skal på studietur til ENGLAND for pokker!! Det er et heelt annet land det! Og så snakker de engelsk der...! Og så må jeg ha pass for å reise dit. Reiseforsikring kan være lurt å ha også, har jeg funnet ut, så det har jeg og ordna meg.
Det er for øvrig 7 ting jeg er spent på:
Etter flere måneder med utprøving av vg-blogg, har jeg fortsatt ikke vent meg til systemet der.
Det er meg derfor en glede å annonsere at jeg returnerer til min gode gamle venn betablogger, som jeg føler meg mye mer tilfreds med. VG-bloggere: Ta dere en bolle! Jeg trives best her, og kommer ikke tilbake til vgb med det første! Ikke vondt ment! ;)
