YORK, baby!! :-D Episode V
Jah, da var første studietur-uke i England over, og hvilken brakavslutning på ei studieuke!! Torsdag var vi en liten tur til katedralen som ligger her i York – ”York Minster” – hvor vi fikk oppleve en gudstjeneste som ble litt utenom det vanlige for oss norske vant-til-den-lutherske-statskirke-mennesker. Det var en katolsk gudstjeneste – eller ”Choral Evensong”, som akkurat denne gudstjenesten kalles – bestående for det meste av korsang. Virkelig en høytidelig opplevelse for dem som har interesse for slike ting. Selv syntes jeg det var utrolig interessant å oppleve sånn ”choral evensong”. Har jo sett så mye av det på film, moro å oppleve det live også ;)
Etter gudstjenesten var det muligheter for å gå litt fritt rundt i katedralen for å ta litt bilder, en mulighet jeg benyttet meg av til det fulle. Slike schvæære katedraler har alltid interessert meg, og jeg må si at det å gå rundt i denne katedralen ga meg en god følelse av ærefrykt. Domkirker som Nidarosdomen hjemme blir bare et lite kapell i forhold!
Et lite glimt av katedralen. På kvelden ble det et lite bar-besøk, da jeg, Magnus og Mats bestemte oss for å stikke en tur til den lokale pub’en som ligger rett ved colleget vi bor på. På denne puben skulle det arrangeres quiz, noe vi tenkte kunne være morsomt å prøve seg på. Når det er sagt må det opplyses om at ”General knowledge” som tema egner seg best for den som BOR i England, og ikke for tre norske studenter på studietur… Men vi fikk i det minste 12 riktige svar da (av 40 mulige…) pluss at et møte med to meget morsomme lokale helter veide noe opp for quiz-nederlaget. Fy som jeg lo av de to eldre herrene, som etter mye latter kunne fortelle oss at de av alle ting var politimenn…! :)
Fredag starta som vanlig med forelesninger fram til lunsj, hvor vi først diskuterte om terrorhandlinger i Nord-Irland, og hadde diktanalyse etter det. Sistnevnte var kjempefestlig! ( Bill.mrk ironi!) Men ETTER lunsj, kom ukens høydepunkt for min del, for denne dagen kom jeg meg omsider til ”York Dungeon’s”, og DET var moro det!! Jeg fikk en slikkepinne av vakten der og et klapp på hodet. ”You’re a sweet boy, you!” sa han til meg, og jeg ble rørt og varm om hjertet. Så gikk jeg derfra med ny tillit til menneskeheten. Peace in our time! Dette KUNNE ha skjedd dersom Magnus hadde fortsatt skrivingen av denne bloggen, men nå skal jeg fortsette med hvordan det EGENTLIG foregikk: Det var også to jenter der som stod og venta på tur før oss, men de sendte oss lett i forveien da de åpna dørene og en mørk gang åpenbarte seg foran oss. Jeg som hadde håpa jeg slapp å gå først, mørkredd som jeg er…! Men hva gjør man ikke for å tøffe seg for et par søte engelske jenter…? :-P ”York Dungeons” var et opplegg som tok godt og vel en time, en time hvor vi fikk oppleve sinnsykt mye morsomt. Og mye blod! Ca alle stasjonene var sterkt preget av grusomheter, torturredskaper, sydom, ondsinnet latter, skummel musikk, overraskende tvister, og ikke minst uventede ting som gjorde at jeg en gang gikk ned i knestående fordi jeg skvatt noe JÆ****! Men morsomt var det, absolutt, og en haug med bilder ble selvfølgelig tatt. Hihi, en av skuespillerne kalte meg faktisk ”Flashy” ved en anledning! *ler* Håper jeg får til en tur til dit før vi drar herfra :)
Se, blod! Arti! :)Lørdag hadde vi noe så uvant som muligheten til å sove utpå litt, da det denne dagen ikke var tilrettelagt noe opplegg fra skolen sin side (siden det er helg og greier), men A-menneske som jeg er (ingen kommentarer på den takk!) var jeg likevel ”tidlig” oppe og dro med meg Tony en tur til byen. Her dumpa vi borti et arrangement av den lokale radiostasjonen i York, hvor det var en mulighet for å få prøve seg i en brytekamp med sånne sumodrakter. Undertegnede er jo ikke fremmed for å prøve ut slike ting, så jeg overtalte Tony raskt til å prøve ut dette. Få minutter etterpå var vi begge ute på matta i en aldri så liten brytekamp. En ting jeg fikk erfare her er hvor lite lett det er å reise seg etter å ha ”veltet” i en slik drakt. Jeg ble bare liggende og rulle på bakken, sprellende med både hender og føtter. Fy som jeg lo! :) Tony vant kampen forresten, men det snakker vi ikke så høyt om…
Et par timer senere møtte vi Magnus, da vi hadde avtalt å gå på fotballkamp for å se det lokale fotballaget her – York City FC – et lag som spiller i Conference League, noe som tilsvarer ca 5.divisjon. Hadde aldri trodd fotball skulle være SÅ underholdende. Regner med det er fordi det nettopp var en engelsk fotballkamp, og så lav serie som 5.divisjon…! Helt genialt! York City vant forresten 2-0 mot Aldershot, et lag som for tiden visstnok leder den serien…
Senere på kvelden var det på tide med en liten by-tur for å teste det lokale utelivet her borte, og etter noen fuktige timer vors på rommet, var det duket for en runde i Yorks gater. Og det er nå på tide å fortelle om turens foreløpig mest actionfylte kveld, da vi på hjemturen etter en meget fuktig kveld på byen nesten endte opp i slosskamp...!
Engelskmenn er skumle dyr! Noe en av oss (Magnus) fikk smertelig erfare da det oppstod en misforståelse takket være noe kylling som vi ga bort til noen tilfeldig forbipasserende...! (ikke spør!) Etter heftige forhandlinger for å berolige disse engelske ungdommene med at det IKKE var noe tull med maten vi ga bort (noe de trodde da en av oss kom med en noe uheldig spøk om at vi hadde gjort noe med den), er det neste jeg hører et klask, før jeg snur meg mot Magnus og ser ham stå der og holder seg for øyet, og blør fra et lite kutt rett over det høyre øyet. Takk og pris at det ikke skjedde noe mer, men at de bare gikk videre etter det, for selv om vi var 4 og de 3, er jeg overbevist om at de kunne banka oss til forglemmelsen dersom vi hadde slått tilbake... Hissige, fulle engelske ungdommer spøker man rett og slett ikke med...!!
Så bar det til legevakten med Magnus for å sjekke om alt var i orden eller om det var behov for å sy. Jeg ble med, mens de andre dro tilbake til colleget. Etter flere timer venting hos legevakten, kunne legen omsider konstatere med at Magnus hadde hjernerystelse, ikke trengte å sy, men stripse såret, og bare ta det med ro de neste ti dagene. Trøtt som jeg var, var det også duket for en aldri så liten "Thomas-kommentar" når legen stilte Magnus spørsmålet "Do you live alone?" og Magnus svarte med "No, i live with my roommate, but he's away for the weekend." min kommentar lød som følger:
"I can sleep with him!" Liten pause... "No, not WITH him, but I can STAY with him!"
Da ble det litt latter i rommet...
Og så ble vi sendt hjem igjen.
Etter to timer var det for meg på tide å stå opp igjen, da det var duket for en liten sightseeing-tur til "rural England". Altså det litt "gammeldagse", tradisjonelle, ute-på-bygda-England. Og siden 8 av oss hadde tatt turen til Edinburgh, og Magnus hadde fått hjernerystelse, og Tony bestemte seg for å bli igjen og "passe på" Magnus, var vi bare 3 igjen som ble med på turen sammen med lærer Koldbjørn. MEN, turen ble ikke mindre trivelig av den grunn. Det var utrolig interessant å se den tradisjonelle britiske landsbygda,og vi besøkte blant annet Whitby (en havneby som ligger heeeeeelt ytterst ved østkysten av England og som også er byen hvor forfatteren Bram Stoker bodde og skrev den legendariske boken "Dracula"), samt Aidensfield hvor innspillingen av den britiske serien "Med Hjartet På Rette Staden" blir gjort.
Garasjen fra TV-serien :)Vi fikk også se en togplattform hvor de har gjort noen opptak til Harry Potter-filmene. Men for meg var selve turen den beste opplevelsen. For etter denne turen har jeg blitt enda mer klar over følgende: England er et land med fantastisk natur! Alt har sin særegne stil, og folka her er forbanna trivelige (bortsett fra et par fulle typer på byen en lørdagskveld...).
Vel... Tror det holder i denne omgang. Jeg har sovet bare to timer i natt... Nå er det på tide å lalle...!
Sees! :)
Man lager en snømann, og går inn initialene sine i snøen. Så kom bussen hvor jeg også ble møtt av fire av mine reisevenner: Arve, Mathias, Signe og Aina. Vel fremme ved flyplassen får vi sjekket inn, og det er duket for et par timers venting før flyet går. Ventetiden på flyplassen forkorter man på følgende måte: 
Etter en halvtimes overtid grunnet venting på å få aviset flyet (fint vær på Værnes da vi skulle dra skjønner du), lettet omsider flyet, og jeg må si verden ser helt annerledes ut ovenfra når det fremdeles er mørkt, og det eneste man ser er et sinnsykt mønster laget av alle gatelyktene. Virkelig et sy for øyet det. Bare så synd jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av det…Vel fremme på Stansted Airport kaster vi oss på første ekspresslinje som fører oss videre mot London, og for å være ærlig må jeg si jeg er glad for at jeg ikke reiste alene. Kjenner jeg meg selv rett ville jeg rota meg bort raskere enn enkelte klarer å si "fersken". Men vi kom fram dit vi skulle, og etter å ha lagt fra oss bagasjen på en trygg oppbevaringsplass, var det duket for 6 timer venting i London før vi tok tog videre til York. Og hva gjør en gjeng bestående av 9 øltørste norske studenter for å slå i hjel litt tid i en storby i England når man ikke rekker/orker noe særlig sightseeing? Jo, man finner seg enkelt og greit en pub og sitter der og drikker øl og prater skit med lokalbefolkningen i 6 timer. 
Eneste bakdelen med dette erfarer man når man like etterpå sitter på vindusplass ved siden av en totalt ukjent engelskmann i et trangt tog i to timer, og all den ølen man drakk for ikke lenge siden bestemmer seg for at vil forlate systemet… Man kunne kanskje klart å distrahere seg selv bort fra denne tanken ved å tenke på noe annet, hadde det ikke vært for en unge som bestemmer seg for å skrike på et nivå som er det totalt motsatte av lavt i en time av den to timer lange togturen…! Jeg har aldri hatt SÅ høyt volum på mp3-spilleren min før, det er i hvert fall sikkert!Så kom vi omsider fram til destinasjonspunktet, og det er her det går opp for meg at ingen av de 7 punktene jeg har nevnt tidligere har intruffet med uheldig utfall. Eller, det gjenstår fortsatt å se an punkt 6 og 7. Alt har gått som det skal, jeg gikk ikke på feil fly, jeg fikk billettene til toget, jeg gikk på riktig tog, og kom fram til York sammen med de andre. Vi hopper på bussen som frakter oss til universitetet vi skal bo på under dette oppholdet, og i det vi ankommer dette stedet og innlosjerer oss på våre respektive rom, er det en ting undertegnede i alle fall blir overrasket over i lettere negativ forstand. Nemlig standarden på diverse bad og kjøkken her. For det er langt fra nytt her, og det vises så det synger etter! Ting kunne vært renere, og dusjen er et lite "kott" hvor det ikke engang er plass til å henge fra seg klær, så her er man nødt til å gå til og fra dusjen nærmest iført kun Adams drakt. En lettere utfordrende ting å gjøre med tanke på at det ikke er atskilt gutte- og jenteinternat her. Fordelen med dette (slik jeg ser det) er dersom man er ute og tusler en liten tur og plootselig dumper borti en søt liten frøken som nettopp har kommet ut av dusjen, kun iført et håndkle som dekker det burde dekke. Man får ikke akkurat mareritt av et slikt syn… ;)Uansett… Etter en nokså lang og slitsom dag med reisning…eh reising, så undertegnede seg fornøyd med strabasiøse reisepregede aktiviteter, og tok kvelden relativt tidlig, mens andre avsluttet dagen med tv-titting (Snooker-finale av alle ting!)Og DA er vi omsider på første ordentlige dag av studieturen, og allerede i dag har vi fått et realt innblikk i hva slags by det er vi har kommet oss til. Først var vi noen timer på Norwegian Study Center hvor vi skal ha de ulike forelesningene under dette oppholdet, og på turen dit innså jeg hvor typisk Britisk ALT er her. Gatene, husene, hagene, butikkene… det er så moro! Andre halvdel bestod av en guidet tour rundt omkring sentrum, med en meget hyggelig og morsom eldre herremann ved navn Ivan som kunne fortelle oss både det ene og det andre om Yorks historie. Og jeg må si det er morsomt å høre om én Britisk by som har mer historie enn hele Norge til sammen…! Når touren var over, var vi fri til å gjøre som vi ville, og jeg, Tony og Aina endte med å gå sammen rundt omkring i Yorks gater i et forsøk på å bli litt bedre kjent med byen. Hadde det ikke vært for et voldsomt regnvær denne dagen kan det godt hende vi hadde gjort et litt mindre halvhjertet forsøk… MEN det er fortsatt 9 dager å gjøre det på. Vi kom oss i alle fall innom en butikk hvor ALT kosta 1 pund (ca 10 norske kroner) og her endte jeg og Tony opp med å kjøpe oss et lite lekegevær som skyter plastkuler, så resten av kvelden har gått med på å jakte på resten av beboerne på Derwent College…
Reisegjengen :) (Fra venstre: Mats, Magnus, Signe, Mathias, Ida, Tony, Arve, Marte, Lise, Ragnhild og Aina. Kristin var syk denne dagen, og undertegnede staar bak kamera) ;)
