Ny blogg!!

Undertegnede har bestemt seg for å gi etter for gruppepresset, og prøver derfor ut VG-bloggingen.
Det vil med andre ord si at jeg herved tar en liten "pause" fra betablogger.

Du kan se min nye blogg ved å trykke "HER."

Kveldsmat

Ikveld måtte jeg TVINGE meg selv til å spise...!
Helt sant! For selv om jeg ikke følte meg sulten, visste jeg at jeg ikke hadde spist siden..... sist gang jeg spiste..!
Så det endte opp med at jeg tusla ut på kjøkkenet (med meget gode ullsokker på føttene. De varmer godt, uten å klø!) og laga meg to brødskiver.
Nå er jeg ikke sulten mer! :-D

Stand-Up show for alle penga...!

Se hva jeg skal!!! Se hva jeg skal!!!! Jeg skal på stand-up show med en av mine absolutte favoritt-stand-up-komikere; amerikanske Pablo Francisco!! Og det finnes ikke ord for hvor mye jeg gleder meg!!
Helga 21.-23. september er det duket for en aldri så liten Oslo-tur. Showet er på søndag, men regner med å tilbringe hele helga i Oslo.
Og det er jo egentlig litt fint, med tanke på at det er en del mennesker jeg kjenner som med tiden har funnet ut at Oslo visstnok er plassen å bo. Teite menneskene...! Men nå har jeg iallefall en god sjanse til å stikke nesa innom og si "hei" i samme slengen. Slikt liker vi :)
Det eneste som gjenstår nå, er å finne ut hvordan man kommer seg nedover, samt sørge for at man ikke arbeider den helga.
Hmm, apropos arbeid... Kanskje en idé å snakke med sjefen, og be seg fri den helga, med tanke på at det er arbeidshelga mi...?
Nuhvel! Den tid den sorg!
Jeg er uansett så klar som et egg som det er moolig å bli for det showet. For jeg VET at det ikke vil bli annet enn super-knall, og kjenner jeg den komikeren rett, går vi ut fra Rockefeller med noen heftig støle magemuskler etter endt show.
Meg glede seg!
O' happy day! :)
Se, fiiine billetten:

:-D

Som et lite pauseinnslag i min åpenbare skrivetørkeperiode...

... har jeg bare en ting å si: HIIYAAAAA!!!!

Filmer som gjør inntrykk

Med tanke på at jeg har min egen filmblogg, skal det litt til for å komme med et filminnlegg her, men enkelte ganger dumper man borti filmer som gjør såpass voldsomt inntrykk på en, at man ikke kan gjøre annet enn å formidle den til resten av verden. Filmen det i denne omgang er snakk om er "I am Sam".
En fantastisk rørende film som varmer deg såpass langt inn i hjerterota at det skal voldsomme krefter til for å glemme den med det første. Siden jeg som sagt har en egen filmblogg, skal jeg ikke gå så veldig mye mer inn på filmen i seg selv nå. For de som vil lese en mer utdypende omtale kan trykke HER. Men jeg vil gjerne dele filmtraileren med dere,så dere vet mer hvilken film det er snakk om. Jeg har bare følgende kommentar å komme med, sånn avslutningsvis: SE FILMEN!!

Sykkelmannen

Jeg er et tenkende menneske. Dette resulterer i en del situasjoner hvor jeg finner meg selv temmelig fortapt i dype tanker. Dette skjer vanligvis når jeg eksempelvis sitter på bussen. Til tider kan dette være heller plagsomt. Hvorfor må jeg tenke så mye??
Ta i dag for eksempel. Jeg skulle på jobb og skulle derfor ta bussen. Og på en buss er man som regel sjelden alene. Folk kommer på og går av i hytt og pine. Noen gjør seg lite bemerket og man tenker derfor ikke over vedkommende så voldsomt. Men så finnes det dem som tydeligvis er opptatt av å vise hele verden at dem eksisterer, og disse fanger som regel min oppmerksomhet (nysgjerrighet??)
Nuhvel!
Jeg gikk inn på bussen og satte meg helt bakerst til høyre, noe jeg forøvrig alltid gjør. Dette for å kunne ha den hele og fulle oversikt over alle som kommer på eller går av bussen. Det første som skjer er at det kommer på et par som setter seg på setet foran meg på venstresiden og begynner å kline...! Voldsomt oppslukt i hverandre er de, og første nysgjerrig-tanke melder seg: mens de holder på med tungetangoen sin, er det eneste jeg har lyst til å gjøre å sette meg ved siden av dem og spørre:
"E det goittj??"
Men jeg lar være.
Like etter kommer det på en kvinne, lettere snodig ledd med en fillete ryggsekk på ryggen, og hun har det hviteste håret jeg noensinne har sett. Og det eneste jeg NÅ har lyst til å gjøre, er å sette meg ved siden av henne og spørre henne om hun har farget det selv, eller om det er sånn naturlig hvitt.
Men også det lar jeg være.
Etter en liten stund kjører vi forbi en mann som står ved en bussholdeplass i ført kun sykkeldrakt og sykkelhjelm og driver og styrer med et målebånd som han strekker ut på tvers av fortauet... Og jeg bruker resten av bussturen til å tenke på hva det var denne sykkelmannen holdt på å måle opp...
Fant aldri noen logisk forklaring på hvorfor en mann iført sykkeldrakt og sykkelhjelm driver og måler et fortau. Ikke så jeg noen sykkel i nærheten heller...!
Hvorfor GJØR folk slike ting?? Skjønner de ikke at nysgjerrigheten min pines til det uutholdelige på den måten der...????

Neste gang skal jeg fordype tankene i en bok...!

P.S: Bildet har ingen sammenheng med teksten for øvrig, annet enn at det er bilde av en annen mann som sitter på en buss og ser tenkende ut....

En pølse her, en pølse der...

Det å være en blogger på sommern er jaggu ikke lett. Særlig når man jobber 12 dager i strekk og bare to av de vaktene er tidligvakter. Blir ikke mye tid til sladder og annet slarv da nei! Men folk som er ivrig lesende om mine hverdagslige tanker er vel kanskje lettere nysgjerrig på hva som har skjedd i livet mitt siden sist. Vel, som jeg allerede har nevnt så har de siste ukene vært sterkt preget av jobb, så litt jobb igjen, før jeg har skaffa meg en liten avveksling fra all jobbingen med å jobbe litt mer.
Men én ting jeg kan melde, er at jeg nå er temmelig lei av pølse!
Jeg har fått nok pølse for en god stund framover!
La meg utdype:
For noen uker siden var det - som det alltid er hver sommer her i bartestaden - Martna i byen. Dette betyr at ca hele sentrum er dekket med alle typer boder tett i tett med all verdens merkeligste saker og ting, og dersom man våger seg ut av døra og ned til byens travle gater, må man belage seg på nytt ganglag da man må svinge unna ca tusen andre mennesker som tydelig lever under regelen "Jeg-går-rett-frem-samme-hva-jeg-støter-på". Samtidig er det også en fordel dersom man på forhånd har godt innøvd følgende svar-frase: "Neitakk", da man hver andre centimeter blir utsatt for menneskers overbevisende salgsteknikk. Mennesker som gjør hva de kan for å selge deg de underligste ting. Selvlagde smykker er en slager.
Men jeg liker martna'n. Jeg syns det er gøy å gå der og si "neitakk" hver andre centimeter. For egentlig så er det mer enn det. Det er så mange morsomme boder. Og så er det så utrolig mange spekemat-boder! Og det er her jeg kommer inn på pølser. For hvert år er jeg fast bestemt på å kjøpe meg en eller annen spekepølse fra en av disse bodene. Og i år var det rødvinspølse som skulle anskaffes. Jeg hadde bestemt meg. Fikk jeg ikke tak i rødvinspølse denne gangen, så fikk det heller være! Så jeg tusla nedover mot sentrum med godt mot og godt innstilt på at nå skulle det jaggu bli pølse på unge herr Jacobsen! På forhånd ble det lagt en slagplan - en strategi - for hvordan man skulle bevege seg gjennom denne martnan, med tanke på at det var boder på alle sider alle veier. Etter nøye diskusjon fant vi ut at det gikk an å bevege seg i et visst mønster slik at man går innom alle bodene uten å måtte gå samme vei to ganger. Ganske genialt system i grunn. Var litt stolt av det egentlig... :)
Som sagt: jeg hadde som mål å få tak i rødvinspølse, noe som betydde at en eller annen spekematbod måtte besøkes. Og en ting er sikkert; Det var iallefall ikke mangel på disse dette året. Fast bestemt på at jeg måtte innom alle før jeg bestemte meg for hvor jeg ville handle, gikk vi igang med smaksrundene, og med tanke på at det var (hvis jeg husker riktig) 7-8 spekematboder (om ikke det var flere!) kan man si undertegnede var god og mett etter et par timer martna- vandring!
Men jeg endte da opp med å kjøpe pølse! Sannelig. Hele fire sånne store. Én av dem var en rødvins- pølse...! De tre andre var en baconpølse, en hvitløkspølse og en honningpølse. Og så fikk jeg med en liten snabb gratis med på kjøpet.
Så for å ikke gjøre en allerede lang historie enda lenger, kan man avslutningsvis si at jeg nå har levd på spekepølse på maten så og si hver dag de siste ukene, da unge herr Jacobsen ikke hadde vett til å fryse ned pølsene.
Det er godt med sånn pølse. Det er det. Men jeg er glad jeg bare har som vane å kjøpe sånn pølse på martna'n. En gang i året er mer enn nok...!

Takk for mat!

Bilvaskemaskinen fra Helvete...! Del 2

Jeg mener det! De er ute etter meg! Føler det på meg! For det er ikke moolig at det to ganger på RAD skal gå så til de grader galt når jeg skal foreta en helt vanlig enkelt vask i en bilvaskemaskin...! Sist skjedde dette. Hva som skjedde denne gangen? Jo, nå skal du høre:

Det hele begynte med at min kjære samboer hadde kjøpt seg en ny bil. En ny golf, og denne bilen var nå ankommet Trondheim, som igjen betydde at vi skulle dra avgårde og foreta et lite bytte, med tanke på at den gamle golfen skal selges...
Såh... Hanne dro avgårde til Romolslia hvor hennes nye bil sto plassert, mens jeg skulle komme etter med den gamle golfen. Men før jeg dro dit, skulle jeg foreta en liten vask av bilen, slik at vi ga den fra oss sånn noenlunde rein.
Som sagt så gjort.
Jeg svinger elegant inn på Hydro/Texaco, stanser foran den ledige bilvaskemaskinen, og slentrer elegant inn i butikken og sier med en godt innøvd stemme og et smil: "Ska ha en bilvask æ."
"Ja, hvilken da?" svarer mannen bak disken.
"Den der!" svarer jeg og peker på en oversikt.
Jeg får så utdelt et kort og en ny forklaring på hvordan dette systemet fungerer. Selvsikker og trygg på at jeg har lært fra forrige gang, stiller jeg ingen gjentakende bekreftende spørsmål, men tar i mot kortet, takker og går tilbake til bilvaskemaskinen, setter inn kortet, venter på okå, setter meg inn i bilen, og kjører den inn til jeg får bekreftelsen på at jeg skal stanse. Alt vel så langt, og jeg sukker lettet.
"Tja, dette gikk jo knirkefritt denne gangen," tenker jeg der jeg sitter, mens jeg pludrer litt med noen småting, synger litt for meg selv, og rett og slett nyter livet så lenge det varer...
Så begynner jeg å stusse litt... Det var da voldsomt hvor mye det skulle dryppe fra vinduene?? Er de ikke skikkelig lukket? Og så kommer dusjen...! Seriøst! Jeg har aldri blitt SÅ redd! For plootselig begynner det å FOSSE fra taket og nærmest alle kanter!
"HVA I ALLE...!!" utbryter jeg, og slenger meg i panikk unna vannet som fosser ned fra taket på førersiden. Til ingen nytte, for da kommer det fra andre siden...! Jeg ser opp, og oppdager at det kommer fra kanten av takluka. Da maskinen har gått forbi, og vannet derfor midlertidig har sluttet å renne, svinger jeg forsiktig på dreier'n til luka for å se om den ikke er lukket skikkelig, men det er den, og da maskinen kommer en tur til med spyling, begynner jeg å ane en viss panikk... Med god grunn, for maskinen er jo selvfølgelig ikke ferdig med spyle-perioden... Nok en gang begynner vannet å renne inn i mengder fra taket, og jeg begynner å gå tom for plasser å gjemme meg. Da maskinen har gått forbi, ser jeg ingen annen løsning enn å åpne døren og nærmest kaste meg ut for å ikke bli mer våt enn det jeg allerede er. Jeg skynder meg å lukke døren etter meg, og blir bare stående lettere lamslått og se på bilen. Da er den ferdig med å vaske...!
Maskinen gjør seg ferdig med vifte-tørkingen, og jeg setter meg keitete til i bilen for å kjøre den ut (det må forøvrig legges til at dette er en mer innviklet prosess med tanke på hvor vått det er i setet på dette tidspunkt...). Jeg kjører bilen unna og bort til en av bensinpumpene for å hente litt papir jeg kan sitte på, slik at det blir lettere begrenset hvor blaut jeg vil bli. Da ser jeg at det er flere andre bilister på stasjonen som tydeligvis har fått med seg at ett eller annet har foregått i maskinen mens jeg var der, for det er flere som ser på meg med skeptiske blikk der jeg går søkkvåt på jakke og bukse og henter papir... Det er da jeg finner ut at det ikke er annet å gjøre enn å bare bryte ut i latter...!
Så kjører jeg hjem og bytter til tørre klær, henter regnbuksa mi til å sitte på, og kjører så til Romolslia...

Er det virkelig mulig??

Fra nå av skal jeg VIRKELIG benytte meg av dette alternativet:

Innbruddstyver og andre kriminelle, pass eder! Thommelom er herved bevæpnet til tennene!!!

Jeg har gått til innkjøp av våpen! Jess! Et aldri så lite hendig håndvåpen, og vi snakker da om pistol. Bare sånn for å varsle om at det ikke er noen vits i å yppe med denne karen fra nå av... Ja, jeg har rett og slett blitt farlig...!
Og SÅ kommer vi litt ned på landjorda igjen, og innrømmer at det er snakk om luftpistol... ;) Idag var jeg nemlig på OBS Sport for å bytte en jakke, da mine øyne tilfeldigvis vilte bittelitt på en hylle hvor det var plassert noen luftgevær- og pistoler. På dette stadiet tenkte jeg no sånn som at "Ja, det hadde jo sannelig vært gøy å leke med en sånn en!" men tenkte som så at prisen sikkert var aaaaaltfor drøy. Men så oppdaget jeg prislappen, og fant raskt ut at det var jo slettes ikke så ille pris for å kunne leke seg litt med kuler og stæsj. Så jeg kjøpte den. Kjekt, så fikk jeg brukt Coop-kortet mitt også :)
Så nå er jeg den stolte eier av en 4mm kalibret Gamo Luftpistol. Det eneste som er litt irriterende er at jeg egentlig ikke har noen plass å bruke den, noen plass som er skytevennlig, så til jeg finner en plass hvor jeg kan skyte uten å risikere å treffe noen uheldige som kommer i veien, nøyer jeg meg med å hoppe rundt på stuegulvet og innbille meg at jeg er en anti-terrorist-agent som er på hemmelig oppdrag i et hus som viser seg å være hovedkvarteret til en terrorgruppe, eller noe sånt. Det er moro det og! :-D
Under ser du forresten bilde av det nye leketøyet :)

Ode Til Den Brune Ku...

Oboy!
Oboy!
Min gode melk!
Min sjokomelk!
Mitt anker!
Min klippe!
På deg vil jeg bygge min kirke!
Min sjokomelk!
Oboy!
Oboy...

Veien til et sunnere liv går visst gjennom hard totur og voldsom selvpining...!

Jeg har blitt ca flink! I går tok jeg nemlig steget og bestemte meg for å begynne å bli sprek. Jeg tok nemlig fram sykkelen, satte meg på den, og syklet meg en tur...! Fant ut at nå var det rett og slett på tide å få bort noen kilo. Og det trengs (uten å gå så altfor mye mer innpå akkurat dét nå) :-P
Anyways! Med tanke på at det er ca temmelig lenge siden sist jeg var i fysisk aktivitet i form av trening, bestemte jeg meg for å starte rolig. Problemet er bare det at dette var noe jeg fant ut at kunne være lurt etter å ha syklet i ca 10 minutter i relativt "høyt" tempo... For allerede etter 10 minutter var det på tide med en liten pust i bakken, og man kan vel med enkle ord si det slik at jeg trodde jeg skulle dø...! Jeg var svimmel, og det kjentes ut som om lungene mine dansa halling-dans rundt magesekken...! (se vedlagte bilde som er tatt etter 10 minutters sykling. Man prøver så tappert man kan å smile...)
"Javel! Roooolig tempo heretter!"
Som sagt så gjort, og etter en runde til rundt Lian-vannet (en runde som tar MAKS 5 minutter å sykle) begynte jeg straks å kjenne meg bedre. Da måtte jeg jo bare ta en runde til! Det gjorde jeg, og etter sammenlagt ca 45 minutters sykling (ja, du leste riktig; jeg brukte tre kvarter på tre runder rund Lian-vannet, en tur som burde ta maks 15 min...), og begynnende krampe i samtlige lår og muskler, fant jeg ut at det var på tide å starte hjemturen... Det får da være grenser for hvor voldsom smerte man skal utsette seg for den første turen...

Så nå ser jeg fram mot en god sommer, med en langsomt stigende god form og kondis. Har bestemt meg for å sykle en tur hver dag. Satser på at den verste oppstarts-tortur-selvpinings-fasen er "over" nå. Skal bli morsomt å se om jeg klarer å sette meg på sykkelen senere i dag, eller om en viss bakende er for sår og øm... Man får tydeligvis vondt i rompa av å ikke ha sykla på lenge...!

Siden sist...

Det er på mange mulige måter en sann fryd å skrive i bloggen igjen. Blant annet fordi

• Alle eksamener er unnagjort og det er derfor
• sommerferie, noe som betyr at jeg er ferdig med skoleåret for denne gang, som igjen betyr
• jeg har endelig ett liv igjen, og har tid/mulighet til å skrive i bloggen min! *fryd*

Såh! Ikke så altfor mye har skjedd siden sist. Men noe. Jeg har hatt tre eksamener. En som ikke gikk bra, en som kanskje gikk bra og en som gikk helt strålende! (Har fått resultatet på den siste. Jeg fikk B! *lett gledesutbrudd*)
Og så har sommern kommet, noe som betyr varme i de kaldere strøk, som igjen betyr at det er muligheter for å bade. Og det er fint, for pinglete som jeg er, er jeg avhengig av at badetemperaturen helst er over frysepunktet dersom jeg skal dyppe stumpen min ned under vannoverflaten. Se så flink jeg er til å bade! :-D
Felix vokser og blir mer og mer utprøvende "farskunge", og synes det er kjempegøy å svømme OPPÅ meg når vi bader (ja, han har begynt å svømme ^_^ ) Spesielt herlig er dette når han har nyklippa klør og klatrer på meg i vannet hvor jeg ikke har annet av klær på meg enn en badeshorts. Jeg trenger ikke tatoveringer, for å si det slik. Felix har ordna DEN saken...
Valper...! *sukk*
Ellers holder jeg på med hjemmesiden, og har et prosjekt gående der. Holder på å mekke en filmdatabase over alle filmene mine, og siden jeg har 300 filmer, er det meget moolig det kan ta _litt_ tid før den blir lagt ut... Men det blir, det blir :) Har stooore planer om å lære meg XHTML også, så jeg regner med å vente til det er innlært. Får se hva tiden bringer ;)

Vel vel! Har sikkert mer å si, men nå må jeg på do, så jeg gidder ikke skrive mer for denne gang. Gjemmer resten til neste innlegg...
Kos deg i stedet med et bilde av Felix som klatrer på meg i vannet så lenge...

Sanger på hjernen

Man hører en sang. Man liker den. Man hører den et par ganger til og blir dermed kjent med melodien. Man får den på hjernen. Enkelt og greit!
Det er standard prosedyre for min del, dersom jeg hører en sang jeg liker. Liker jeg den veldig godt, går jeg de nærmeste dagene og ikke gjør annet enn å synge på den sangen, og gjør hva jeg kan for å få høre den igjen. Spesielt er det sånn med nye sanger jeg hører for første gang. Dersom det viser seg å være en sang jeg forelsker meg helt i fra aller første tone, setter jeg nærmest himmel og jord i bevegelse for å få høre den, bare ÉN gang til...!
De siste dagene har det vært Bon Jovi's nye singel "(You want to) Make A Memory" som har stormet inn i livet mitt, med sine behagelige ballade-rytmer på en måte som bare en Bon Jovi-ballade kan. Så nå blir det vel å synge på den sangen der de neste ukene, tenker jeg.
I really want to make a memory. Iallefall av den sangen der, for den er syykt fin. Synes jeg iallefall. Du kan jo bedømme selv, etter å ha hørt sangen, ved å trykke på play på videoen under... ;)

2900

Det tok ni år. Eller, nesten ni år. Det ville vært ni år den 29.juli. For det var 29.juli 1998 at jeg kjørte opp. Jeg tok lappen! Jeg ble en bilist! Og i ni år klarte jeg å holde meg som fører av et fartøy på fire hjul uten å få så mye som en eneste fartsbot. Det må sies at jeg følte meg riktig stolt over dette faktum, og så fram mot et lite tiårsjubileum. Tenk så gøy det ville vært å kunne skryte med "HAH! Jeg har hatt lappen i TI år, og ikke fått ÉN eneste fartsbot! DET er respekt det!"
Det er bare det at skjebnen ville det annerledes...
Jupp! Jeg har klart det! Jeg har fått mitt første forenklede forelegg. I en alder av 26...

Det er bare en ting som er så forbanna typisk. Dette skjer når jeg ENDELIG har klart å spare opp noen få tusenlapper...! Endelig hadde jeg vært flink og spare litt så jeg kunne ha litt til overs nå som sommern nærmer seg og jeg ikke får lån/stipend å klare meg med. Endelig så jeg fram mot litt enklere tider nå som jeg hadde litt ekstra "grunker" på konto... Endelig var jeg "flink" og ikke brukte ALT. Og det er selvfølgelig DA jeg blir tatt i kontroll...! For var det mye jeg hadde spart fra forrige lønning? 3000 var det ikke? Og var det mye jeg fikk i forenklet forelegg?? 2900, var det ikke???
Joda, hell i uhell at jeg for en gangs skyld hadde akkurat SÅ mye til overs, sier du kanskje? Men det er temmelig irriterende allikevel. Spesielt dersom man kaster på følgende faktaopplysninger:

• Hadde jeg kjørt 3 km/t saktere ville bota blitt heftig billigere (grensa for 2900 går på 11-15 km/t over. Jeg kjørte 13 km/t for fort...!)
• Hadde jeg IKKE blitt stanset i fartskontroll, kunne vi bare kastet på en liten tusenlapp til, og vi ville hatt råd til det leeeeeenge etterlengtede speilrefleks digital-kameraet vi ønsker oss...!

Nå satt jeg riktignok og lo inni meg selv, og var særdeles hyggelig mot politidamen som stoppa meg (jeg har for vane å se det komiske i enhver situasjon, som regel), og kunne ikke annet enn å le de første minuttene etterpå. Helt til jeg innså ovennevnte punkter. Da ble det liksom ikke SÅ moro lenger...!

Tankene jeg sitter igjen med nå: Det er liksom ikke like moro å spare lenger, når pengene går til slike ting, men GJETT om jeg skal fortsette!!! Dæven, det er kjekt å HA penger når man først havner i en slik situasjon...
Shit happens!

Rett og slett....

Ja til anti-russeregler!!!

Okei!!
Det er blitt Mai, og våren er over oss. Noe som jeg for min del forbinder med følgende: Russeplagen er over oss igjen, med et hav av rød-, blå-, svart-, grønn-, oransje-, gudene-vet-hva-for-
slags-farger-kledte vårkåte tenåringshormonklumper som sløser bort hele våren på å plage oss vanlig "dødelige" med sur fløytesang, sex på befolkede plasser, og fyllerølp hvor enn du snur deg. Som om ikke dette var godt nok har de jaggu en hel del med regler - såkalte knuteregler - også som liksom skal gjøre russehverdagen morsommere. HAR DERE RUSSER TENKT OVER AT DETTE ER NOE SOM VI IKKERUSSER BEGYNNER Å BLI TEMMELIG LEI AV?!?!?

Så jeg foreslår følgende:
Hva med å innføre - med øyeblikkelig virkning - knuteregler for oss som IKKE er russ??? Knuteregler som skal utføres MOT russ??
Jeg har noen forslag:

1. Deng en russ (samme åssen farge) så lenge som du kan, for så å fore ham til sengemonsteret ditt.
   I lua: Stolthet
   
   
2. Infiltrere russemiljøet for å spre falske rykter som fører til å vende all russen mot hverandre. Kort sagt: Starte Russeborgerkrig som fører til at dem utsletter hverandre!!
   I lua: Stolthet
   
   
3. Fang en hvilken som helst russ. Fest han eller henne til støtfangeren på bilen din og kjør til det bare er tannkjøtt igjen.
   I lua: Siden tennene er borte får man en bit av gommene. Og Stolthet.
   
   
4. Saboter russetoget på 17.mai ved å spenne ben på den første i rekka, noe som fører til en elegant dominoeffekt av veltende russ som er så slitne/herja etter to uker med festing at dem sliter maks med balanseevnen, og dermed raser mot bakken i en fart som bare kan beskrives som en fryd for øyet for oss antiruss!
   I lua: Stolthet over hva du nettopp har oppnådd!
   
   
5. Kidnapp en russ, kle'n naken, og jag ham/henne med pisk ned en MEGET befolket bygate...
   I lua: Stolthet.
   
   
6. Snik deg innpå et par russ som prøver å utføre regelen om sex i friluft, for så å stjele klærne deres og gi dem som en generøs gave til hvilken som helst av byens vakre søppelcontainere (helst en som ligger så laaangt unna som mulig).
   I lua: Mer stolthet.
   
   
7. Kidnapp en russ og tving denne til å være din personlige slave fra morgen til kveld i hele russeperioden.
   I lua: Et stort glis over å ha sin personlige slave. Samt gode prosjoner med mer stolthet.
   
   
8. Årets russeregel nr 86 går som følger: "Klistre "L" på en politibil." Min regel i forhold til dette: Spioner på en russ som utfører dette, ta bilde, kidnapp russen og ta'n med inn på politikammeret for å sladre med vedlagte bilde som bevis.
   I lua: Gjett... jo, riktig: stolthet.
   
   
9. Få inn en russ på et utested med 20 års aldersgrense. Sladre på vedkommende, stikk av.
   I lua: Stolthet over å få en russ kastet ut av et utested.
   
   
10. Sett ut et rykte om at den som kommer aller først til et angitt sted på en veldig øde plass, vil få en millin kroner. Vent til så mange russ som mulig har ankommet - slipp en bombe!
    I lua: Glede og stolthet over at man har klart å kvitte seg med en god del russ!

Det er vel ikke så vanskelig å skjønne at russen er noe jeg begynner å se meg temmelig lei av...? Disse punktene er derfor noen få forslag til hva vi som ikke er russ kan gjøre, slik at våren kan bli morsom for oss også. Kom gjerne med tips til flere punkter!
Russ = fisj!

Felix

Da har dagen endelig kommet! Dagen vi har ventet på noen måneder nå. Felix - en 8 uker gammel australian sheperd-valp - er ENDELIG en del av familien!
Har ikke tenkt å si så mye akkurat nå, da jeg bare sitter og venter på at han skal våkne slik at vi kan leke litt. Vier heller denne posten til å vise noen bilder av nurket i stedet. Enjoy! Og kom gjerne og hils på oss en dag! Felix blir garantert glad for litt selskap :)

Panikkens glansdager...

Den er over oss (rettere sagt: meg) med fulle seil! Lenge har jeg fryktet denne tiden, denne perioden. Jeg visste den ville komme. Jeg har ventet på den. Den kommer hver gang. Det slår aldri feil. Bare så synd det er den som må til for at jeg i det hele tatt skal klare å få til noe...!

Jeg snakker selvfølgelig om eksamensmappepanikk-skrivingen! Denne ugudelige arbeidsmengden vi stakkars studenter blir prakket på når fuglene ute begynner å synge inn våren. Tiden da alle egentlig skal være glade fordi solen titter frem og smelter vekk snøen, og byens kvinnelige befolkning begynner å kle seg lettere til oss gutters store fornøyelse. Dette er tiden man vanligvis hopper ut av sofaen man har tilbragt de mørke høst- og vinterkveldene, og danser som en våryr tulling ned byens gater i sann glede for at våren endelig er her. Mørketiden er over! Dagene blir lysere!
Bare ikke for studentene.
Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste flittige student som ser på denne tiden med avsky, og ikke ønsker annet enn å finne seg en spade og grave seg så langt ned man kommer...!
Og du tenker sikkert som så: "Jamen er det ikke bare å starte i god tid da?"
Kjære deg! Alle vet jo at studentlivet ikke fungerer på den måten! Det er en kjensgjerning at alle studenter går gjennom studenttilværelsen på følgende måte:

• Man VET at man har et halvt år på seg før eksamen, og disse mappene skal leveres. Dette betyr følgende:

• Man har et helt halvår på å slappe av, se filmer, gå på byen, drikke opp lånet man får hver femtende i måneden, og forberede seg til panikken man VET kommer om fem måneder...

• I stedet for å bruke noen måneder på å skrive disse mappene helt avslappet og kontrollert, venter man til det er MAKS 3 uker igjen til innlevering, og bruker 75% av disse ukene på å klage på hvor mye man har å gjøre, og hvor trasig det er å være student, og hvor UTROLIG mye man sliter med mappene sine. Sitater som "æ kjæm garantert te å stryyk på den mappa her!", "æ ANE ikke ka æ ska skriiiiiv!", "HERREGUUUUUD æ sliiiiiit!" er alle velkjente sitater som lyder som en uforglemmelig klagesang ut ifra de fleste studenthybler, og høyskoler/universiteter når vårsolen begynner å stråle opp hverdagen.
  

Jepp! Den er over oss! Denne velkjente panikkskriveperioden. Det ER så hyggelig å tenke på at jeg nå står ovenfor tre herlige uker med konstant panikkskriving, vel vitende at jeg på slutten er villig til å grisebanke alle som nevner ordet "mappe"...

God vår!

20 Gøyale Ting å Gjøre i Bommen

Som noen her vet, så jobber jeg som vekter i bommen her i Trondheim. Enkelte dager kan bli litt vel... tja, skal vi si "irriterende kjedelig"?
Da jeg jobbet i fjor sommer kom jeg derfor opp med en liten liste for å gjøre hverdagen for en bomarbeider litt mer... ja, ikke fullt så kjedelig ;) En liste over 20 morsomme ting å gjøre i en bom rett og slett. Noen av dere har kanskje sett denne listen tidligere, men med tanke på at sommeren nærmer seg med stormskritt, og det er farlig nært at jeg nok en gang skal utsettes for en haug med bilførere fra all verdens hjørner som er overbevist om at JEG er en mester i deres språk, og andre som trur det er JEG som har bestemt ALT som foregår i en bom, +++, føler jeg det er klart for en aldri så liten "ønskereprise".

Here goes:

20 Gøyale Ting å Gjøre i Bommen

1) Lat som om du ikke kan norsk. (Funker best på norske bilister)

2) Intervjue bilistene. (Gjerne om alt mellom himmel og jord)

3) Steng bommen, for så å stille deg midt i gata og holde dommedagstale.

4) Idet bilisten skal til å kjøre etter at du har vekslet eventuelle penger, rop høyt og skjærende mens du peker den retningen bilisten er på vei til å kjøre: "NEI!!! IKKE DER!!!""

5) Snakke med konstant høyt volum.

6) Ha en skikkelig hissig diskusjon med deg selv om hva prisen virkelig ER dersom en bilist spør hva det koster.

7) Ta telefonen for å ringe til politiet og anmelde bilistene dersom dem ikke har akkurat og derfor må veksle. Ta bilde av ansiktsuttrykk.

8 ) Vær ekstatisk og be om autograf til samtlige bilister. Gjerne gå ut av bommen og langs den herlige køen av biler som dannes pga dette for å samle autografer.

9) Gi telefonrøret til en bilist og si "Her, telefon til deg!"

10 ) Forklar feil vei med vilje dersom noen spør om veien til en plass.

11) Si følgende til en bilist som kommer i luka: "De to foran sa at du skulle betale for alle tre...!" Ta bilde av ansiktsuttrykk...

12) Lat som ingenting og overse bilisten helt til bilisten har kommet helt fram til luka. Vræl plutselig høyt og skjærende og spring i panikk bak i bua.

13) Flørt med bilister av samme kjønn. Helst hvis kjæresten er der sammen med dem.

14) Del ut "flyers" til en valgfri happening (f.eks. "Århundrets fest" eller liknende). Møt opp selv for å ta bilder av eventuelle oppmøtte.

15) Pakk inn en av de gamle plastbom-stengene med sløyfe og gi den som gave til en bilist og gratuler eventuelle bilist som bilist nummer 10 million!!

16) Herm etter dem som kommer i luka.

17) Lat som om du kjenner vedkommende. Si takk for sist, be dem hilse, og liknende.

18) Ta bilde og si "Dette blir jammen et bra bilde til den nye porno-internettsiden min!!"

19) Spør bilisten som kommer i luka hva klokka er for så å si "Beklager, men skiftet mitt er ferdig nå, så du må nok vente til avløseren min kommer!" og ta med kassa og gå!

20) Ta av sko og strømper på valgfri fot, stikk foten ut gjennom luka når neste bilist kommer og spør så om han/hun kan se se noe unormalt.

Dildoer til offentlig beskuelse.

Det hender jeg jumper borti ting som gjør meg _fryktelig_ stolt over å være trønder...! Og da tenker jeg på ting som er å finne på alle tenkelige/utenkelige plasser. Det er så mye flott å se! Vi har blant annet en rundkjøring, hvor det midt i står plassert en GEDIGEN kam...! Den ser iallefall ut som en kam. Eller et skjevt cd-stativ i aaaaaaltfor stor målestokk, og som det renner vann av... På Lilletorget finner man plutselig en schvæææær steinplate med bøy, slik at det ser ut som den kan vippes på. Ved Prinsen kinosenter kan man finne en ca tre meter høy rød statue-greie, som er bøyd både opp og ned og til siden og tilbake igjen (jeg tror det skal være masse firkanter opp/inni hverandre), og man kan ikke gjøre annet enn å undre seg på hva i all verden det der skal forestille...!

Men det er ÉN ting som tar kaka! Og det er en gjenstand det ikke bare er en av. Neida, det er mange! Og de er spredd rundt omkring hele byen, og man kan ikke gjøre annet enn å tenke skitne tanker når man ser dem.
Jeg snakker selvfølgelig om parkometerdildoene!
Hvordan KAN man unngå å få helt feil assosiasjoner, når man plasserer slike gjenstander ut i gata til alles beskuelse??

Hei, dere parkometer-lage-folk! Har dere SETT åssen den ser ut???

Av og til er det til og med nesten pinlig å putte penger på den...! Man står der, og man føler at man står og fikler med en... ja, jeg skal ikke si det en gang...! Hva tenkte de på, da de designa den greia der??

Nei, det er mye rart å finne i bartestaden. Mye fint også da, som Nidarosdomen og slike ting. Det er bare det at konsentrasjonen om alt det fine blir brått revet vekk når man plootselig jumper borti en av disse herlige dildoene...!

Mon tro hva det neste blir... Utedoutstilling midt i Olav Trygvassons gate???

Telefonskrekkens forbannelse.

Da var det på tide å fortelle om min siste bragd. En lettere uskyldig en, men dog. Denne gangen har jeg briljert med mitt fantastiske vesen i en telefonsamtale, og for de fleste som kjenner meg, er det en kjent sak at jeg lider av lettere telefonskrekk. Jeg sliter voldsomt med nervøsitet når jeg skal ringe til ukjente telefonnummer, og da helst offentlige instanser og slike. Jeg begynner å skjelve i stemmen, helle kroppen rister, og sist, men ikke minst: jeg øser ut med et fantastisk ordvalg! (<-- merk den sterke ironien!) En stakkars Bodø-mann som jobba på en campingplass fikk erfare spesielt sistnevnte idag. Historien går som følger:
Til helga har vi bestemt oss (jeg og Hanne) for å ta en liten svipptur til Bodø. Dette for å hilse på en gjeng 5 uker gamle valper. (Jess, det er valpeplaner på Ugla) :)
Siden vi drar fredag ettermiddag, og har planer om å bli der til søndag, betyr det at vi må ha en plass å sove. Og hvem er det da som må ringe og bestille rom? Skal vi si det i kor alle sammen? THOMAAS! Ja, riktig...
Flittig som Hanne er til å finne ting, tar det ikke lang til før hun lasser meg ned med telefonnummer til diverse camping/pensjonatplasser.
"Værs'go! Ring du!" Og hvem kan vel motstå heftig kvinnelist, spesielt når dem spikrer dådyrblikket i deg?? Greit nok, jeg bestemmer meg for å være mann, tar telefonen, og ringer første nummer.
Intet svar.
Neste nummer. Det svarer. Jeg begynner å legge ut om våre planer "hei, vi kjæm no te Bodø te helga da sjø' og da treng vi no en plass å sov da vettu," osv osv... Jeg får vite pris for to netter, og sier at jeg ringer tilbake dersom det blir aktuelt. I mellomtiden prøver jeg det første nummeret på nytt, fortsatt intet svar, og i det øyeblikk kommer jeg på et par ting jeg glemte å spørre han forrige om. Og det er på'n igjen. Den samme hyggelige nordlendingen tar telefonen, og det er duket for en aldri så liten Thomas-episode med tidenes ordvalg...

"Hei du! Det e æ som ringt i sted. Æ kom på at æ hadd glemt et spørsmål..."
Mannen lytter ivrig i det jeg legger ut om hvordan muligheten er for å ligge i telt der, og da kommer han med et billigere alternativ enn det han kom med sist gang jeg ringte. "Aha, en liten luring!" tenker jeg i det han nevner at dem har mindre hytter som er billigere. Her er det forøvrig bare to senger, og ikke fire som det var i den første hytta han nevnte.
"Ja, nei, for no e det jo bare æ å samboern min som kjæm da, og da treng vi jo ikke så mang senger akkurat. Det hell vel egentlig bare med ei og, egentlig, vil æ tru, når æ tenke mæ om....!" og akkurat DER innser jeg hva det er jeg nettopp har sagt... Jess! Hørte jeg noen nevne kjærlighetsferie...??? Hva den stakkars Bodø-mannen i den andre enden måtte tenke, vil jeg ikke vite...!

Sånn har jeg det med telefonsvarere også. Jeg ANER ikke hvordan jeg skal avslutte en "samtale" med noen som ikke er der. Det ender som regel med "Okei, hei på dæ!" eller "Jess! Snakkes!" eller "sååå du kan no vel sikkert ring mæ tebake, eller no sånn, sånn ca, viss du har lyst!" eller "Jah... såå... hade!" og slike ting...

Av og til er det et under at jeg klarer å presentere meg...!

Bilvaskemaskinen fra Helvete...!

Jeg innrømmer det! Jeg er komplett udugelig på enkelte tekniske finurligheter! Uansett hva det er som skal mekkes på, så har jeg ti tommeltotter. Jeg får det rett og slett ikke til! Det hender jeg treffer på ved et lykketreff, eller faktisk klarer å treffe ved hjelp av logiske krumspring (kanskje også en aldri så liten dæsj med flaks), men som regel, i det store og det hele, neinei! Som i dag for eksempel. Idag var det en bilvaskemaskin som dessverre fikk gjennomgå av min komplette udugelighet....

Det hele begynte med at vi skulle bort på besøk, og tar en liten titt på bilen i det vi skal til å sette oss inn i den. Den er ikke svart lenger. Den er HVIT!! Kanskje på tide med en liten vask...?
Så vi bestemmer oss for å stoppe innom en bensinstasjon på veien dit, så får vi spylt av all dritten. Som sagt, så gjort. Vi stopper innom en stasjon: "Sorry, maskin i ustand!"
Javel!
Vi kjører videre til en Esso-stasjon, og den trivelige damen bak disken gir meg et kort som skal stikkes inn i en liten automat. Hun spør:
"Veit du kossn det funke?"
"Ja," svarer jeg. "Det e no vel itj så vanskelig, sku æ tru." og blunker.
"Nåå.. det e mang som slit litt med det sjø." hun blunker tilbake, og jeg skjønner straks at denne fruen er visst fast bestemt på å gjøre jobben sin og sørge for at jeg får en aldri så liten instruksjon.
"Javel," tenker jeg. "Kjenner jeg meg selv rett så får jeg nok bruk for den forklaringen." Damen forklarer så godt hun kan, jeg gjentar det hun sa i form av et spørsmål, og det viser seg at en instruks jaggu var sårt tiltrengt. Jeg har nemlig klart å blande, og sier det motsatte av det hun sa (og jeg får allerede her min første bekreftelse på min udugelighet)! Så etter en heller lett rødmende (fra min side) gjennomgang for andre gang, har jeg da omsider forstått prinsippet, og er klar for å vaske bil! Jeg tasser stolt ut av butikken, setter meg i bilen, og kjører rundt til der hvor maskinen er plassert. Her er det to biler foran meg i køen og jeg tenker "Ah, genialt! Nå får jeg se hvordan de foran meg gjør det, så er jeg ENDA mer sikker!"

Som en hauk observerer jeg damen i bilen foran meg, idet hun setter inn kortet og kjører inn. Damens bil blir ferdigvasket, og det er min tur. Stolt som en hane kjører jeg fram til automaten og er temmelig klar for å vise Hanne hva JEG behersker. Jeg stikker inn kortet, begynner å stusse litt over at det er så tungt å skyve inn, og bestemmer meg for å ikke la kortet vinne! Det SKAL inn, så jeg presser på. Hva skjer? Jo, udugelighetsbekreftelse nummer 2! Kortet setter seg fast, og det røde varsel-stopp-lyset begynner å blinke...! Det er på dette tidspunkt jeg oppdager lappen med ikke så veldig liten skrift hvor følgende beskjed står skrevet: "Ikke sett inn kortet før den grønne lampen lyser". Eller no sånt. Og hvor er denne lappen festet? På automaten, rett over der hvor jeg setter inn kortet selvfølgelig...

I frykt for å vise bilistene som har samlet seg i en koselig kø bak meg min udugelighet med et ydmykt rødmende eheheh-smil, bestemmer jeg meg for å late som at maskinen har klikket, og setter derfor opp et oppgitt/småsint uttrykk i ansiktet og sukker høyt i det jeg går ut av bilen og inn i butikken for å varsle damen bak disken.
"Maskina like mæ visst ikke!" sier jeg i det jeg kommer inn, og forklarer hva som har skjedd. Damen blir med meg ut, for å ordne problemet, og etter et par minutter er vi omsider klare for å kjøre inn og vaske bilen.
Jeg stopper bilen i det stopplyset begynner å lyse, slår av tenninga, setter på brekket, ser fascinert på maskinen som begynner å vaske, før jeg kaster et blikk bort til Hanne.

Og så ler vi en god latter begge to...!

Nei, jeg tror jeg har løsningen på slike framtidige bilvaskeproblemer. Neste gang tror jeg heller at jeg går for dette alternativet:















Så blir det straks så mye morsommere! :D

Skoleovertakelse ruler!!

(Håper du har hentet popcornet, for nå har jeg mye på hjertet!)

Før jeg begynner å fortelle om mine siste to ukers strabaser må jeg bare få poengtere hvor utrolig frustrerende det var å gå på do disse to ukene vi var på Rissa. Toalettene var så himla LAVE! Kjære vene! Jeg satt jo nærmest i fosterstilling når jeg utførte nr.2. Mine teorier på dette fenomenet er:

1) Alle som bor på andre sida av fjorden er kortvokste personer som trenger mindre spesiallagde toaletter for å kunne sitte på en god og avslappende måte for å bommelomme.

2) Jeg har et toalett hjemme som er uvanlig stort, og er dermed vant til å sitte med en litt videre vinkel i knærne enn alle andre.

3) Alt dette med lave toaletter er bare noe jeg innbiller meg siden jeg savnet mitt eget toalett hjemme.

4) Jeg har altfor lange føtter når jeg er bortreist. Eller

5) Jeg burde slutte å ha på meg sko med store såler når jeg er på do.

Så til praksis! Det har gått to uker. Jeg har nettopp kommet hjem fra den beste praksisperioden jeg noensinne har hatt! Det må jeg si: Å undervise for niendeklassinger er ikke annet enn genialt! Disse to ukene har bare gjort meg enda mer sikker på at det er på ungdomstrinnet jeg skal undervise når jeg er ferdig utdannet allmennlærer. Jeg hadde ansvaret for engelsk disse ukene, og jeg har fått bekreftet min tanke om at det er engelsklærer jeg vil bli :) Også så geniale elever! Kjære meg, for en gjeng! En praksisperiode bestående av mye latter, må sies! Også er det litt hyggelig å få følgende tilbakemelding fra elevene og da:
”Dæven! Kan vi gjør sånn her i engelsken i morra og? Herre va den BESTE engelsktimen vi nånn gang har hatt!!”
Aaaaww! Sånt varmer et ungt studenthjerte :) Og du kan tro ungdommen har god fantasi nå til dags! Temaet jeg hadde bestemt for disse to ukene i engelsk var ”Kreativ skriving” som blant annet gikk ut på at elevene skulle bruke sin egen fantasi og skrive en historie på maks to sider. Her hadde jeg kun én regel: Alt var tillatt! Det var DERES fantasi som skulle bestemme hva tekstene skulle handle om, men de måtte bruke det som var på en ”utstilling” som inspirasjon. Du kan tro jeg hadde mye interessant lesestoff noen dager! (på bildet til høyre ser du meg rette elevtekstene, flittig som jeg er...)

Under denne praksisperioden måtte jo vi studentene ha en plass å bo. Med tanke på at vi var over 100 studenter, bestemte de seg for å samle oss på et og samme sted, og Hysnes Fort (nedlagt militærleir) ble derfor kapret, og vi ble innlosjert på seksmanns rom der. En aldri så liten ”trip down memory lane” for min del. Det var nesten som å være i militæret igjen, men denne gangen GØY! Jeg bodde sammen Morten og Tony, og på bildet over kan du se dørskiltet vi laga oss :) Et rom som ble fylt med mye stand-up-visninger, og MASSE sang av Postgirobyggets ”Noen år senere”, som forøvrig også ble fremført på en sosial-kose-kveld i en grotte.
<-- Se så fin grotte!

En annen positiv ting jeg oppdaget med å være sammen med folk på denne måten, er at jeg kom meg sannelig litt i aktivitet i løpet av denne tiden jeg også! Blant annet var jeg med på volleyballturnering, og innebandy. Riktignok holdt jeg på å dø på meg under en innebandykamp, grunnet heftig elendig kondis, men en plass må man jo starte, ikke sant? Internettgeek som jeg har blitt, så hadde jeg ikke akkurat vondt av det, kan man si ;)
Og så har det vært uhyre sosialt, noe som er fint med tanke på at jeg heeelt sånn egentlig er et ganske sosialt vesen av meg.

Nei, det har vært to geniale uker, på alle mulige tenkelige måter, og jeg håper virkelig jeg får muligheten til å være med på noe liknende igjen. Men da krever jeg høyere toaletter!

Fra den ene til den andre...

Det er alltid greit å finne ut hvor man har sine .... tja, skal vi si "lyter"?... fra. Og her om dagen ble jeg blant annet klar over en logisk forklaring på at mine tvangstanker kan være arvelig anlagt. Historien går som følger:

Det var en gang en gutt og hans kjæreste som skulle spise middag hos guttens mor. Til denne middagen var også guttens tante invitert. Glad og fornøyde la de avsted til dette lenge etterlengtede måltid. Etter langt om lenge og lengre enn langt, kom de omsider fram. Der hilste de på guttens mor og guttens tante, og satte seg til bords hvor guttens mor serverte skinkestek.
Da de omsider ble mette, ble de alle sittende og se på morens fat. Der lå det nemlig igjen en liten brokkolibit, en liten potetbit, samt seks grønne erter. "Du klare virkelig ikke å spis opp det lille der??" utbrøt tanten oppgitt.
"Åååå nei! Æ e så mett!" svarte guttens mor!
Jaja, så gikk diskusjonen sin gang den, hvor de funderte lenge og vel over en mulig forklaring på hvorfor dette ikke var mulig å spise opp. En av forklaringene var traumer fra barndommen, da guttens mor hevdet at hun ble tvunget til å spise opp maten sin da hun var liten. Tanten kom med det forslaget at "Veit du ka det e? En UVANE, rett og slett! Det e DET det e!"
"Ja, joo...," nikken guttens mor. "det kan jo vær det å ja..."
Slik satt de lenge og funderte, og konkluderte vel til slutt med at det rett og slett VAR en uvane, men med røtter i traumer fra barndommen, som utgjorde dette fenomenet (det må legges merke til at dette er et velkjent fenomen som hender ved stort sett HVERT måltid! Og det verste er at dette er resultatet selv om hun forsyner seg to ganger...!).
Så gikk de fra bordet og satte seg på stuen, hvor de til slutt koste seg med kaffe og kaker...! (Er det ikke merkelig? Uansett hvor mett man er, det er alltid plass til litt dessert!)

Ut ifra denne lille historien kan man trekke konklusjonen at jeg har mine "lyter" fra min kjære mor. For etter denne måltids-diskusjonen, satt vi og pratet lenge og vel over andre ting min kjære mor "MÅ" gjøre før hun f.eks drar på jobb om morgenen. Blant annet det å sjekke at alle lys er slått av, sjekke kokeplatene og holde handa over og kjenne om dem er varme (selv om man VET at man ikke har brukt dem denne dagen), og slike ting... Og her snakker vi ikke bare om det å snu seg og titte raskt inn i leiligheten og se om man ser noen lys på. Neida! Vi snakker om å gå flere runder rundt i leiligheten, og FORSIKRE seg om at ting er av. Til og med ting man VET man ikke har brukt på leeeeenge...

Lenge leve arvelige gener!!

Watch out for teh Muffin-man!

Jeg digger muffins! Muffins er godt! Og så er det så utrolig enkelt å lage! Derfor laga vi muffins for noen dager siden. Muffins kan jeg spise til jeg dævver!
Her er EN muffinsoppskrift jeg fant på nettet:

2 egg
2 dl sukker
125 g smør
1 dl melk
3 dl hvetemel
1 1/2 ts bakepulver
evt. sitron-essens til smaksetting.

Sett ovnen på 200¤C. Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt smør og hell oppi sammen med melka. Mål opp hvetemel og bakepulver og bland inn. Rør varsomt sammen. Ha i evt smakstilsetting (5-8 dråper er nok, alt etter hvor sterk sitronsmak du vil ha). Fordel røren i muffinsformer som du har satt utover en stekeplate, og sett dem i ovnen på 2. rille. Steketid: 10-12 minutter.

Men man kan jo for såvidt også velge den enklere versjonen (som jeg gjorde denne gangen) - nemlig Møllerens Muffins-pakke, med ferdig muffinsblanding hvor det eneste man trenger å gjøre er å bare tilsette vann og olje. Det gir muffins som er sykt enkle å lage, men samtidig suverent gode!

Noe av det morsomste med å lage muffins er ventetiden. Og da tenker jeg på det å se på muffinsene gradvis vokser seg større og større i ovnen, for man kan nesten se det med det blotte øye at dem vokser. Det går så fort :)
Det er også spennende å sitte ved ovnen og se dem vokse, og tenke på at "Snart! Snart skal jeg spise deg! Det blir nam!"
For ikke å snakke om den herlige lukten! Av og til hender det at jeg lurer meg til å åpne luken til ovnen bare bittelitt, bare for å la leiligheten fylles med den herlige lukten av muffins! :) Ekstra fint er det da at det er ingen som protesterer på dette, da alle er enige om at dette er en lukt som i aller høyeste grad er meget velkommen :)

Nei muffins er nam, og enkelt å lage! Jeg er glad jeg har en pakke til i skapet! :)














"Mmmm! Er de ferdige snart, tro?"

Ristabrød vs ikke-ristabrød

Jeg liker ristabrød! Det er godt! Bedre enn kjeks! Jeg liker å lage meg ristabrød, blant annet fordi det er så morro å leke med fjæringen i brødristeren. Dessuten smaker det så mye bedre enn vanlig tørt kjedelig brød.
Men det er ett problem. Og det er at det er noe ved ristabrød som frustrerer meg: Jeg blir ikke mett av det! Samma hvor mange skiver jeg stapper i meg: langt fra mett. Dersom jeg ikke rister dem, holder det som regel med to skiver før jeg blir mett, men ristet.... næh! Da kan jeg holde på til kjøleskapet er tomt for pålegg...
Heldigvis har jeg fortsatt litt vett i behold, så jeg stopper meg selv, slik at jeg unngår å spise til Nøkken tar meg...
På den måten holder brødet lenger, og jeg kan glede meg over ristede brødskiver oftere :) Samtidig får jeg bedre tid til å finne på andre ting enn å bare stå og spise...
Så da kan man vel konkludere med at det å ikke bli mett, er en positiv ting i denne sammenheng, og ikke så frustrerende som jeg ville ha det til likevel...

Det var jo positivt! :)

Flytteplaner

Jupp!
Nå er det nok!
Jeg flytter!
Begeret har rent over.
Oversvømmelsen sørga elegant for det, for å si det sånn. Det har vel egentlig ligget og ulmet en god stund. Egentlig helt siden jeg flytta hit tror jeg...! Da jeg begynte å innse hvor utrolig kronglete det er å komme seg til... ja uansett hvor man skal! Og så langt å gå til trikk, og så makan til snøhøl om vintern, samt knott-høl om sommern...! Og så lang tid jeg bruker på å komme meg til skolen!
Nei, det er nok på tide å finne seg no nytt. Og da er det jo like greit å benytte seg av muligheten nå,siden vi allerede har fått alt ut av bodene her...!

Bring on the avisannonses! Her skal det ringes!!

AARGH!!!!

ASEGSDFGSDFDGASLFASDØFL!!!!!!
Ting skal funke!!!! jeg blir sinna når ting IKKE funker!!
Funk NÅÅÅÅ!!!!!!!!

The 79th Annual Academy Awards Telecast

Jupp! Jeg satt oppe. Hele natten og så det - live. Og hva kan jeg si? Like magisk som alltid! Ellen DeGeneres glimrende som årets vert!
Her er årets vinnere:

Beste Film:
The Departed

Beste Mannlige Hovedrolle:
Forest Whitaker - The Last King of Scotland

Beste Kvinnelige Hovedrolle:
Helen Mirren - The Queen

Beste Mannlige Birolle:
Alan Arkin - Little Miss Sunshine

Beste Kvinnelige Birolle:
Jennifer Hudson - Dreamgirls

Beste Regissør:
Martin Scorsese

Beste Animasjonsfilm:
Happy Feet.

Art Direction (kulisser):
Pan's Labyrinth

Beste filming:
Pan's Labyrinth

Kostymer:
Marie Antoinette

Beste dokumentar:
An Inconvenient Truth

Klipping:
Thelma Schoonmaker - The Departed

Beste utenlandske film:
The Lives of Others - Tykland

Sminke:
Pan's Labyrinth

Beste musikk:
Gustavo Santaolalla - Babel

Beste sang:
Melissa Etheridge - "I need to wake up" - An Inconvenient Truth

Beste animerte kortfilm:
The Danish Poet (Og den er norsk, så i år blei det jaggu norsk Oscar!!! :D )

Beste kortfilm:
West Bank Story

Sound editing:
Letters from Iwo Jima

Sound Mixing:
Dreamgirls

Beste effekter:
Pirates of the Caribbean; Dead Man's Chest

Beste tilrettelagt manus:
The Departed

Beste Originale Manus:
Little Miss Sunshine


Jaja, da var det over for denne gang! Et heeeeeelt år til neste gang.
Noen overraskelser blant årets vinnere, samt en god del vinnere jeg hadde håpet på. Blant annet Forest Whitaker som Idi Amin, og Martin Scorsese for beste regi - endelig!!!!

Nuhvel! Trøtt nå. Soveeeeeeeeeeeeeeeee!!

Livet på Ugla!

Livet er en underlig plass å oppholde seg for tida... Av og til opplever man de mest utrolige overraskelser det er mulig å se for seg. Som f.eks det som skjedde meg på fredag. Historien går som følger:

Jeg vandret inn i min kjære leiligheten i fire-tiden, etter endt praksis som denne gang endte med bestått. I yttergangen fornemmer jeg et forferdelig leven fra vaskerommet, men tenker umiddelbart at det må være vaskemaskina som driver og styrer med sentrifugering. Men nysgjerrig som jeg er, MÅ jeg se inn for å se hva som foregår. Da slår det meg at lyden jeg hører høres ut som om noen står med en 3 meter tjukk(!) brannslange og spyler på hele verden der inne! Og det er da alt åpenbarer seg for meg som om noen har klaska en feit sleip fisk midt i trynet på meg: "Oisann! Vi har visst fått innendørs svømmebasseng!"
Jeg utbryter et høyt "I HEEELLVEEETEEE!!!!!" og jumper inn med alt av klær på meg da jeg oppdager hvor vannet kommer fra; en heftig dusj som kommer fra et hull i hjørnet på et rør heeelt innerst i rommet, øverst under taket. Jeg kaver meg gjennom vannmassene (jeg kødder ikke: vannet nådde meg til anklene!), dusjes søkkvåt av det kalde vannet, bykser opp på en stol og schmokker handa foran hullet. Forresten vil jeg aldri glemme hvordan den herlige følelsen av iskaldt vann som renner på innsiden av klærne dine kjennes. Den har brent seg fast i hukommelsen min som et iskaldt minne!
Mens jeg står sånn og holder på hullet for å begrense vanntilførselen så godt som mulig, og veksler med høyre og venstre hånd, ringer Hanne til huseier for å høre hvor hovedkrana til vannet befinner seg. Dette er et nummer ingen av oss forøvrig har lagret på sin telefon, og Hanne må derfor ringe til opplysningen for å få tak i det. De på opplysningen har selvfølgelig veeeeeeldig god tid, og kan til slutt konkludere med at hans navn ikke står oppført. Vi finner da nummeret til hans kone, og treffer omsider på huseier på det nummeret. Etter eviglange minutt i det kalde vannet, kjenner jeg at trykket avtar, og at vannet slutter å renne. Hovedkrana er funnet, og vi får stanset vannet, og jeg kan gå og skifte og få varmen i meg igjen (da så jeg omtrent sånn ut, som på bildet nedenfor).
Så starter arbeidet med å tømme vaskerommet for ting... ALT er søkkvått, og det meste må vi bare kaste. Da alt er ute, og huseier ha fått sett på det som har skjedd, samt en rørlegger har koplet fra vannet kun til vaskerommet slik at vi har vann ellers i leiligheten, og vi begynner å få roen over oss, kommer huseier med følgende kommentar:

"Dåkk må sjekk om det e vainn på den andre bua dåkkers!"

Dette er ord han velger å bruke da han for øyeblikket befinner seg i det som blir kjelleren til hun som bor over oss og oppdager vann i den ene bua hennes. En bu som tilfeldigvis går vegg i vegg med vår andre bu...!
Vi hadde jo selvfølgelig rett før dette spøkt med at "Jaja, vi fikk no rydda på vaskerommet no iallefall. Høh høh! kanskje vi skulla gjort sånn på andre bua å, så får vi rydde der og...!"
Dumme som vi er. For der var det jo selvfølgelig OGSÅ vann på gulvet...!
Enda mer tømming!
Men her hadde det meste berga, da det var lite som lå i direkte kontakt med gulvet. Det meste lå i hyller.
Det var bare en eske som lå rett på gulvet, men det måtte jo selvfølgelig være den esken som hadde noen fotoalbum liggende nederst. Fotoalbum med diverse bilder fra min barndom, samt bilder fra da mine foreldre var unge.
Så siden fredag har hele stuegulvet her vært dekket av bilder som har ligget på tørkepapir, med press på seg. Bildene berga heldigvis. Det samme kan vi dessverre ikke si om albumene de var satt inn i. Så nå gjenstår det å skaffe til veie nye album, og sette inn alt på nytt.
Men jeg er uansett glad bildene ble berga. Det kunne gått verre. Mye verre!

Såh! Sånn er det å bo på Ugla. Først går låsen til ytterdøra til en viss plass slik at vi må klatre ut av vinduet og låse opp fra UTSIDEN dersom vi skal komme oss .... ut! Så, når denne låsen er reparert, blir det så kaldt her oppe at vrider'n på innsiden av døra speiker...! Slik at vi ikke får til å vri den rundt uten å bruke tang...!
Og så, når det endelig begynner å bli "mildere" slikat vi får opp denne låsen uten problemer, får vi jaggu dusj på vaskerommet...!

Jeg flytter!!!

Telefonterror

Det er gøy å ringe søstersen (Jannicke)! Spesielt når man ringer fra et nummer man VET at hun ikke har lagret på mobilen sin. Da kan man ha det litt moro, noe jeg selvfølgelig utnyttet til fulle ;) Det skal legges merke til at jeg gjorde om stemmen min til en lettere femi, flørtete, lav stemme under hele denne samtalen. Samtalen gikk no á la det her:

Jannicke: Hallo?
Meg: Heei!
Jannicke: Ja hei..?
Meg: Kossn går det med dæ?
Jannicke (Hun begynner tydelig å bli lettere frustrert i stemmen på dette punkt): Eeh.. kæm e det æ snakke med??
Meg: Æ har savna dæ...
Jannicke (begynner å fyre seg opp litt): Kæm e det her?!?!?
Meg: Æ savne å ligg innte kroppen din...
Jannicke (med en hissig tone i stemmen): Nei! No legg æ på!!!
Meg (med min vanlige stemme): NEINEINEI, Jannickejannicke!! Thomas her!! *ler*
Jannicke: Å heerreeeguuuuuuud!!! Shiitpæls!!!

Haha! Sånn vil jeg gjøre flere ganger! Det var moro! Ekstra moro var det fordi Jannicke fyrte opp så voldsomt! Ikke no særlig hissig, sjø! Nei nei! Hihi :)

Lua på vranga

Sist jeg tok buss kom jeg til å legge merke til en person som satt på setet foran meg. Jeg titta på hodet hans (eller hennes...? Husker sannelig ikke om det var gutt eller jente..! Jaja, anyways!) og sannelig hadde ikke vedkommende lua på vranga! Ei lue som forresten ligna litt på den lua du ser til høyre. Og da var det jeg tenkte: Hvorfor?? Hadde vedkommende vært trøtt denne morgenen, mon tro, og ikke registrert at lua havna med innsida ut, eller var vedkommende bare distré? Kanskje han/hun LIKTE å ha lua på vranga?? Kanskje lua skulle være sånn?? Nei, siste alternativ tviler jeg sterkt på! Kanskje vedkommende hadde tvangstanker som gikk ut på at "Lua, nei den må jeg sannelig ha på vranga, ellers må jeg slå av og på en bryter femten ganger!!" Man vet jo aldri. Folk er litt rare sånn...
Lurer på om vedkommende i senere tid oppdaget dette og rettet på det... Jeg hadde i hvert fall veldig lyst til å rette på lua, men lot det heller være...

Semi-kjendis

Jeg var på radio'n idag! Det var gøy. Like moro hver gang :)
Greia var at de holdt på å prata om den derre Finlands-hetta, at Finnene ikke liker at den kalles akkurat det, for dem er leie av å bli forbundet med kriminalitet. Dette fordi den er et velkjent hodeplagg blant ranere og stæsj. Anyways! På Radio 1 drev de å hadde en sånn greie at folk kunne ringe inn og komme med forslag til nye navn på dette hodeplagget, og det ble blant annet foreslått "Toska-hette", "Nokas-hette" og "Jævel-huv." Og da klarte jeg bare ikke å dy meg. Jeg måtte ringe! Noe jeg også gjorde. Nå husker jeg dessverre ikke samtalen mellom meg og Radio 1's Lars Petter og Anne helt ordrett, men den gikk no sånn som dette:

Lars Petter: "Radio 1!"
Meg: "God morgen, det e Thomas Jacobsen som ringe her."
Lars Petter: "Ja god dag du!"
Meg: "Æ har et forslag te derre hetta æ."
Lars Petter: "Ja kom med det!"
Meg: "Høl-hett!"
Lars Petter: "Høl-hett ja! Ja for det e jo ganske mang høl i derre plagget!"
Meg: "Ja ikke sant?"
Lars Petter: "Ett te auan, ett te munnen og ett te å stekk hue inn i."
Meg: "Ja, no sånt! :) "
Lars Petter: "Ja men da notere vi det på lista vi!"
Meg: "Ja flott det!"
Lars Petter: "Takk ska du ha no!"
Meg: "Jo bare hyggelig!"
*klikk*

Så nå er jeg jaggu semi-kjendis! Autografkøen starter rett rundt hjørnet... ;)

Spenning i middags-hverdagen.

Det er i grunnen litt merkelig å tenke på at jeg aldri har smakt spekesild før. Jeg som er nordmann og greier! Men idag har jeg altså, for aller første gang i min livshistorie, prøvd spekesild til middag. Og hva kan jeg si? En spennende opplevelse. Absolutt! Må si jeg i utgangspunktet var nokså skeptisk til tanken på at man skal kjøpe noe som er vakuumpakket og som SER rått ut, for så å bare slenge det rett på fatet når man åpner pakken, uten noen som helst tilberedning, og så kan man ikke kalle det sushi engang fordi det IKKE er rått...! Nuhvel! Men prøves skulle det! "Nå er du voksen mann, Thomas!" sa jeg til meg selv og valset avgårde til kassa med spekesilda i handlevogna. Man skal jo tross alt ha tilbehør til. Og kanskje en liten is etterpå når man har vært flink og spist maten sin... ;)
Men det er bare ett lite problem: Spekesild bør vel aller helst vannes litt ut først, da denne fisken kan ha tendenser til å være lettere.... salt! Hanne (min kjærs't) kom med en bitteliten avskjæret bit for at jeg skulle smake, noe jeg selvfølgelig gjorde, høflig som jeg er. "Joda, godt det her," sier jeg, før jeg etter noen sekunder innser hva det er jeg egentlig smaker: Salt sier du! Det føltes som å spise en del av Svartehavet i fast form...! Så da ble det å legge filetene i en form med melk og vann og håpe at det rakk å vannes ut litt før potetene rakk å koke ferdig (det må legges merke til at det på dette tidspunkt kun var litt under ti minutter koketid igjen for potetene...).
Og for å da gjøre en allerede lang historie kort: Det gikk ikke lang tid før vi ble mette, da maten ble god, men dessverre _litt_ for salt, og nå sitter og forbereder oss til å bøtte innpå med mengder av vann...
Det er visst ikke bare bare å være nordmann og spise ordentlig norsk mat for aller første gang... :P

Ansikter på mat.

Se hva jeg fant i butikken en dag! Et Donald-brød! Måtte jo bare ha det! Hvor genialt er det ikke å spise et brød som har trynet til Donald trykka på ene sida..?? Godt var det også! Slike ting liker jeg, når dem trykker diverse ansikter på ulike typer mat. Det blir så mye morsommere å lage seg vanlig, og ellers så kjedelig, brødmat når man plutselig kommer over noe sånt. Ble en real nedtur da jeg måtte gå tilbake til vanlig tørt brød med et ordinært kjedelig utseendet, da jeg gikk tom for Donaldbrød. Det må sies.
MEN! Nå vet jeg iallefall at det eksisterer, og jeg vet hvor jeg kan få tak i det, så det er lys i enden av kjedelig-hverdags-brød-tunnelen! :)

Så over til noe annet: Idag er det steik til middag! *Glede seg*. Og så får vi besøk av gode venner som skal hjelpe oss å spise den opp. Denne søndagen har alt av kriterier som skal til for å skape en alle tiders trivelig søndag. Må sies! Jeg har en god magefølelse :)
Og å går jeg inn i min siste praksisuke for denne gang. Dessverre! Og "dessverre" er et ord jeg bruker denne gang fordi det denne gang har vært sykt knall å være i praksis! 7.trinn er plassen å undervise for min del, føler jeg! Det er der jeg hittil har hatt den beste magefølelsen når det gjelder det å være lærer, så jeg håper det blir 7.trinn eller oppover når jeg er ferdig utdannet. Og DET er en annen ting som har endret seg litt i det siste! For takket være denne praksisen har jeg kommet på bedre tanker når det gjelder det å slutte til sommer'n. Kommer til å fortsette. Jepp! Jeg nekter å gi meg! Hah!! HiST må nok slite med meg noen år til!!
Enda mer studielån! Jippi!!

Nå gidder jeg ikke skrive mer, før til neste gang.
Ta deg en bolle i mens!