Underfundige tanker, dagdrømmerier, og generell svada...

onsdag 28. februar 2007

Flytteplaner

Jupp!
Nå er det nok!
Jeg flytter!
Begeret har rent over.
Oversvømmelsen sørga elegant for det, for å si det sånn. Det har vel egentlig ligget og ulmet en god stund. Egentlig helt siden jeg flytta hit tror jeg...! Da jeg begynte å innse hvor utrolig kronglete det er å komme seg til... ja uansett hvor man skal! Og så langt å gå til trikk, og så makan til snøhøl om vintern, samt knott-høl om sommern...! Og så lang tid jeg bruker på å komme meg til skolen!
Nei, det er nok på tide å finne seg no nytt. Og da er det jo like greit å benytte seg av muligheten nå,siden vi allerede har fått alt ut av bodene her...!

Bring on the avisannonses! Her skal det ringes!!

mandag 26. februar 2007

AARGH!!!!

ASEGSDFGSDFDGASLFASDØFL!!!!!!
Ting skal funke!!!! jeg blir sinna når ting IKKE funker!!
Funk NÅÅÅÅ!!!!!!!!

The 79th Annual Academy Awards Telecast


Jupp! Jeg satt oppe. Hele natten og så det - live. Og hva kan jeg si? Like magisk som alltid! Ellen DeGeneres glimrende som årets vert!
Her er årets vinnere:

Beste Film:
The Departed

Beste Mannlige Hovedrolle:
Forest Whitaker - The Last King of Scotland

Beste Kvinnelige Hovedrolle:
Helen Mirren - The Queen

Beste Mannlige Birolle:
Alan Arkin - Little Miss Sunshine

Beste Kvinnelige Birolle:
Jennifer Hudson - Dreamgirls

Beste Regissør:
Martin Scorsese

Beste Animasjonsfilm:
Happy Feet.

Art Direction (kulisser):
Pan's Labyrinth

Beste filming:
Pan's Labyrinth

Kostymer:
Marie Antoinette

Beste dokumentar:
An Inconvenient Truth

Klipping:
Thelma Schoonmaker - The Departed

Beste utenlandske film:
The Lives of Others - Tykland

Sminke:
Pan's Labyrinth

Beste musikk:
Gustavo Santaolalla - Babel

Beste sang:
Melissa Etheridge - "I need to wake up" - An Inconvenient Truth

Beste animerte kortfilm:
The Danish Poet (Og den er norsk, så i år blei det jaggu norsk Oscar!!! :D )

Beste kortfilm:
West Bank Story

Sound editing:
Letters from Iwo Jima

Sound Mixing:
Dreamgirls

Beste effekter:
Pirates of the Caribbean; Dead Man's Chest

Beste tilrettelagt manus:
The Departed

Beste Originale Manus:
Little Miss Sunshine


Jaja, da var det over for denne gang! Et heeeeeelt år til neste gang.
Noen overraskelser blant årets vinnere, samt en god del vinnere jeg hadde håpet på. Blant annet Forest Whitaker som Idi Amin, og Martin Scorsese for beste regi - endelig!!!!

Nuhvel! Trøtt nå. Soveeeeeeeeeeeeeeeee!!

søndag 25. februar 2007

Livet på Ugla!

Livet er en underlig plass å oppholde seg for tida... Av og til opplever man de mest utrolige overraskelser det er mulig å se for seg. Som f.eks det som skjedde meg på fredag. Historien går som følger:

Jeg vandret inn i min kjære leiligheten i fire-tiden, etter endt praksis som denne gang endte med bestått. I yttergangen fornemmer jeg et forferdelig leven fra vaskerommet, men tenker umiddelbart at det må være vaskemaskina som driver og styrer med sentrifugering. Men nysgjerrig som jeg er, MÅ jeg se inn for å se hva som foregår. Da slår det meg at lyden jeg hører høres ut som om noen står med en 3 meter tjukk(!) brannslange og spyler på hele verden der inne! Og det er da alt åpenbarer seg for meg som om noen har klaska en feit sleip fisk midt i trynet på meg: "Oisann! Vi har visst fått innendørs svømmebasseng!"
Jeg utbryter et høyt "I HEEELLVEEETEEE!!!!!" og jumper inn med alt av klær på meg da jeg oppdager hvor vannet kommer fra; en heftig dusj som kommer fra et hull i hjørnet på et rør heeelt innerst i rommet, øverst under taket. Jeg kaver meg gjennom vannmassene (jeg kødder ikke: vannet nådde meg til anklene!), dusjes søkkvåt av det kalde vannet, bykser opp på en stol og schmokker handa foran hullet. Forresten vil jeg aldri glemme hvordan den herlige følelsen av iskaldt vann som renner på innsiden av klærne dine kjennes. Den har brent seg fast i hukommelsen min som et iskaldt minne!
Mens jeg står sånn og holder på hullet for å begrense vanntilførselen så godt som mulig, og veksler med høyre og venstre hånd, ringer Hanne til huseier for å høre hvor hovedkrana til vannet befinner seg. Dette er et nummer ingen av oss forøvrig har lagret på sin telefon, og Hanne må derfor ringe til opplysningen for å få tak i det. De på opplysningen har selvfølgelig veeeeeeldig god tid, og kan til slutt konkludere med at hans navn ikke står oppført. Vi finner da nummeret til hans kone, og treffer omsider på huseier på det nummeret. Etter eviglange minutt i det kalde vannet, kjenner jeg at trykket avtar, og at vannet slutter å renne. Hovedkrana er funnet, og vi får stanset vannet, og jeg kan gå og skifte og få varmen i meg igjen (da så jeg omtrent sånn ut, som på bildet nedenfor).
Så starter arbeidet med å tømme vaskerommet for ting... ALT er søkkvått, og det meste må vi bare kaste. Da alt er ute, og huseier ha fått sett på det som har skjedd, samt en rørlegger har koplet fra vannet kun til vaskerommet slik at vi har vann ellers i leiligheten, og vi begynner å få roen over oss, kommer huseier med følgende kommentar:

"Dåkk må sjekk om det e vainn på den andre bua dåkkers!"

Dette er ord han velger å bruke da han for øyeblikket befinner seg i det som blir kjelleren til hun som bor over oss og oppdager vann i den ene bua hennes. En bu som tilfeldigvis går vegg i vegg med vår andre bu...!
Vi hadde jo selvfølgelig rett før dette spøkt med at "Jaja, vi fikk no rydda på vaskerommet no iallefall. Høh høh! kanskje vi skulla gjort sånn på andre bua å, så får vi rydde der og...!"
Dumme som vi er. For der var det jo selvfølgelig OGSÅ vann på gulvet...!
Enda mer tømming!
Men her hadde det meste berga, da det var lite som lå i direkte kontakt med gulvet. Det meste lå i hyller.
Det var bare en eske som lå rett på gulvet, men det måtte jo selvfølgelig være den esken som hadde noen fotoalbum liggende nederst. Fotoalbum med diverse bilder fra min barndom, samt bilder fra da mine foreldre var unge.
Så siden fredag har hele stuegulvet her vært dekket av bilder som har ligget på tørkepapir, med press på seg. Bildene berga heldigvis. Det samme kan vi dessverre ikke si om albumene de var satt inn i. Så nå gjenstår det å skaffe til veie nye album, og sette inn alt på nytt.
Men jeg er uansett glad bildene ble berga. Det kunne gått verre. Mye verre!

Såh! Sånn er det å bo på Ugla. Først går låsen til ytterdøra til en viss plass slik at vi må klatre ut av vinduet og låse opp fra UTSIDEN dersom vi skal komme oss .... ut! Så, når denne låsen er reparert, blir det så kaldt her oppe at vrider'n på innsiden av døra speiker...! Slik at vi ikke får til å vri den rundt uten å bruke tang...!
Og så, når det endelig begynner å bli "mildere" slikat vi får opp denne låsen uten problemer, får vi jaggu dusj på vaskerommet...!

Jeg flytter!!!

torsdag 22. februar 2007

Telefonterror

Det er gøy å ringe søstersen (Jannicke)! Spesielt når man ringer fra et nummer man VET at hun ikke har lagret på mobilen sin. Da kan man ha det litt moro, noe jeg selvfølgelig utnyttet til fulle ;) Det skal legges merke til at jeg gjorde om stemmen min til en lettere femi, flørtete, lav stemme under hele denne samtalen. Samtalen gikk no á la det her:

Jannicke: Hallo?
Meg: Heei!
Jannicke: Ja hei..?
Meg: Kossn går det med dæ?
Jannicke (Hun begynner tydelig å bli lettere frustrert i stemmen på dette punkt): Eeh.. kæm e det æ snakke med??
Meg: Æ har savna dæ...
Jannicke (begynner å fyre seg opp litt): Kæm e det her?!?!?
Meg: Æ savne å ligg innte kroppen din...
Jannicke (med en hissig tone i stemmen): Nei! No legg æ på!!!
Meg (med min vanlige stemme): NEINEINEI, Jannickejannicke!! Thomas her!! *ler*
Jannicke: Å heerreeeguuuuuuud!!! Shiitpæls!!!

Haha! Sånn vil jeg gjøre flere ganger! Det var moro! Ekstra moro var det fordi Jannicke fyrte opp så voldsomt! Ikke no særlig hissig, sjø! Nei nei! Hihi :)

onsdag 21. februar 2007

Lua på vranga


Sist jeg tok buss kom jeg til å legge merke til en person som satt på setet foran meg. Jeg titta på hodet hans (eller hennes...? Husker sannelig ikke om det var gutt eller jente..! Jaja, anyways!) og sannelig hadde ikke vedkommende lua på vranga! Ei lue som forresten ligna litt på den lua du ser til høyre. Og da var det jeg tenkte: Hvorfor?? Hadde vedkommende vært trøtt denne morgenen, mon tro, og ikke registrert at lua havna med innsida ut, eller var vedkommende bare distré? Kanskje han/hun LIKTE å ha lua på vranga?? Kanskje lua skulle være sånn?? Nei, siste alternativ tviler jeg sterkt på! Kanskje vedkommende hadde tvangstanker som gikk ut på at "Lua, nei den må jeg sannelig ha på vranga, ellers må jeg slå av og på en bryter femten ganger!!" Man vet jo aldri. Folk er litt rare sånn...
Lurer på om vedkommende i senere tid oppdaget dette og rettet på det... Jeg hadde i hvert fall veldig lyst til å rette på lua, men lot det heller være...

Semi-kjendis

Jeg var på radio'n idag! Det var gøy. Like moro hver gang :)
Greia var at de holdt på å prata om den derre Finlands-hetta, at Finnene ikke liker at den kalles akkurat det, for dem er leie av å bli forbundet med kriminalitet. Dette fordi den er et velkjent hodeplagg blant ranere og stæsj. Anyways! På Radio 1 drev de å hadde en sånn greie at folk kunne ringe inn og komme med forslag til nye navn på dette hodeplagget, og det ble blant annet foreslått "Toska-hette", "Nokas-hette" og "Jævel-huv." Og da klarte jeg bare ikke å dy meg. Jeg måtte ringe! Noe jeg også gjorde. Nå husker jeg dessverre ikke samtalen mellom meg og Radio 1's Lars Petter og Anne helt ordrett, men den gikk no sånn som dette:

Lars Petter: "Radio 1!"
Meg: "God morgen, det e Thomas Jacobsen som ringe her."
Lars Petter: "Ja god dag du!"
Meg: "Æ har et forslag te derre hetta æ."
Lars Petter: "Ja kom med det!"
Meg: "Høl-hett!"
Lars Petter: "Høl-hett ja! Ja for det e jo ganske mang høl i derre plagget!"
Meg: "Ja ikke sant?"
Lars Petter: "Ett te auan, ett te munnen og ett te å stekk hue inn i."
Meg: "Ja, no sånt! :) "
Lars Petter: "Ja men da notere vi det på lista vi!"
Meg: "Ja flott det!"
Lars Petter: "Takk ska du ha no!"
Meg: "Jo bare hyggelig!"
*klikk*

Så nå er jeg jaggu semi-kjendis! Autografkøen starter rett rundt hjørnet... ;)

tirsdag 20. februar 2007

Spenning i middags-hverdagen.

Det er i grunnen litt merkelig å tenke på at jeg aldri har smakt spekesild før. Jeg som er nordmann og greier! Men idag har jeg altså, for aller første gang i min livshistorie, prøvd spekesild til middag. Og hva kan jeg si? En spennende opplevelse. Absolutt! Må si jeg i utgangspunktet var nokså skeptisk til tanken på at man skal kjøpe noe som er vakuumpakket og som SER rått ut, for så å bare slenge det rett på fatet når man åpner pakken, uten noen som helst tilberedning, og så kan man ikke kalle det sushi engang fordi det IKKE er rått...! Nuhvel! Men prøves skulle det! "Nå er du voksen mann, Thomas!" sa jeg til meg selv og valset avgårde til kassa med spekesilda i handlevogna. Man skal jo tross alt ha tilbehør til. Og kanskje en liten is etterpå når man har vært flink og spist maten sin... ;)
Men det er bare ett lite problem: Spekesild bør vel aller helst vannes litt ut først, da denne fisken kan ha tendenser til å være lettere.... salt! Hanne (min kjærs't) kom med en bitteliten avskjæret bit for at jeg skulle smake, noe jeg selvfølgelig gjorde, høflig som jeg er. "Joda, godt det her," sier jeg, før jeg etter noen sekunder innser hva det er jeg egentlig smaker: Salt sier du! Det føltes som å spise en del av Svartehavet i fast form...! Så da ble det å legge filetene i en form med melk og vann og håpe at det rakk å vannes ut litt før potetene rakk å koke ferdig (det må legges merke til at det på dette tidspunkt kun var litt under ti minutter koketid igjen for potetene...).
Og for å da gjøre en allerede lang historie kort: Det gikk ikke lang tid før vi ble mette, da maten ble god, men dessverre _litt_ for salt, og nå sitter og forbereder oss til å bøtte innpå med mengder av vann...
Det er visst ikke bare bare å være nordmann og spise ordentlig norsk mat for aller første gang... :P

søndag 18. februar 2007

Ansikter på mat.

Se hva jeg fant i butikken en dag! Et Donald-brød! Måtte jo bare ha det! Hvor genialt er det ikke å spise et brød som har trynet til Donald trykka på ene sida..?? Godt var det også! Slike ting liker jeg, når dem trykker diverse ansikter på ulike typer mat. Det blir så mye morsommere å lage seg vanlig, og ellers så kjedelig, brødmat når man plutselig kommer over noe sånt. Ble en real nedtur da jeg måtte gå tilbake til vanlig tørt brød med et ordinært kjedelig utseendet, da jeg gikk tom for Donaldbrød. Det må sies.
MEN! Nå vet jeg iallefall at det eksisterer, og jeg vet hvor jeg kan få tak i det, så det er lys i enden av kjedelig-hverdags-brød-tunnelen! :)

Så over til noe annet: Idag er det steik til middag! *Glede seg*. Og så får vi besøk av gode venner som skal hjelpe oss å spise den opp. Denne søndagen har alt av kriterier som skal til for å skape en alle tiders trivelig søndag. Må sies! Jeg har en god magefølelse :)
Og å går jeg inn i min siste praksisuke for denne gang. Dessverre! Og "dessverre" er et ord jeg bruker denne gang fordi det denne gang har vært sykt knall å være i praksis! 7.trinn er plassen å undervise for min del, føler jeg! Det er der jeg hittil har hatt den beste magefølelsen når det gjelder det å være lærer, så jeg håper det blir 7.trinn eller oppover når jeg er ferdig utdannet. Og DET er en annen ting som har endret seg litt i det siste! For takket være denne praksisen har jeg kommet på bedre tanker når det gjelder det å slutte til sommer'n. Kommer til å fortsette. Jepp! Jeg nekter å gi meg! Hah!! HiST må nok slite med meg noen år til!!
Enda mer studielån! Jippi!!

Nå gidder jeg ikke skrive mer, før til neste gang.
Ta deg en bolle i mens!

mandag 12. februar 2007

Watch out for teh ch0k0monster!!

Idag opplevde jeg noe så uvanlig som å få positiv tilbakemelding fra veileder...!
Hva skjer med verden?? Begynner jeg faktisk å bli ..... FLINK??? Nuhvel! Godt med litt anna tilbakemelding for en gangs skyld! Så er det visst håp for meg også... Sannelig! :)

Jeg tenker for mye! På bussen i dag tok jeg meg i å undres over en person som satt på setet på motsatt side for meg... Mannen holdt en XXL-sjokolade (sånn kvikklønsj-sjokkis vettu, sånn som den du ser på bildet her) i den ene handa som var litt spist av... og så pratet han masse!! Dette synes jeg var noe merkverdig og fant denne hendelsen noe interessant med tanke på at mannen ikke holdt noen telefon i den andre ledige hånda. Neida! Like fullt hadde han en fullverdig samtale med noen andre som verken jeg eller noen andre på bussen kunne skjønne hvem skulle være...
Etter en stund viste det seg jo selvfølgelig at mannen hadde handsfree...! Og dette er noe av det som irriterte meg med denne personen: Hvorfor i all verden må folk på død og liv snakke i handsfree når dem sitter på bussen??? Det ser jo så ufattelig dumt ut! Jeg kan skjønne det dersom man kjører bil og helst skal ha alle armer tilgjengelige,men på en buss...?!? Av og til tok jeg meg i å nesten svare på enkelte ting han sa, i fare for å tro at han sa noe til meg... Uff!

Men det verste var ikke det at mannen snakka i handsfree. Neida! Problemet kom i form av kjeks med sjokoladeovertrekk... En halvspist sjokolade... For mens denne mannen snakket i telefonen tok jeg meg selv i å henge meg voldsomt opp i denne halvspiste sjokoladen han hadde i den ene handa, og ikke spiste mer på mens han jabba avgårde. Jeg husker jeg tenkte: "Kan du ikke bare spise opp den sjokoladen??? Ser du ikke at den smelter???"

Nuhvel... håper han ble mett...

mandag 5. februar 2007

The Quest for the holy Frogs!

Det har gått noen dager.
Det har også vært helg...
Og det har vært en feiring.
En STOR feiring.
Mors 50-årsdag...

Min mor har nemlig fylt 50. Dette måtte jo selvfølgelig feires, som seg hør og bør, og hun - min mor - arrangerte derfor en storstilt feiring. Leid lokale og greier.
Som en "tradisjon" hadde jeg bestemt meg for å synge på denne dagen, og gikk dermed i gang med låtskriveprosessen :)
Sangen ble da omsider ferdig den.... et par timer før selve feiringen, noe som førte til at jeg faktisk FIKK framført den også.

Men til en femtiåring skal man gjerne skaffe til veie noen gaver as well.
Og DET er ikke bare bare. Iallefall ikke til DENNE damen... Til slutt, takket være min eminente kjærs't, fant vi noen lysestaker som vi begge synes var skikkelig kule.
Men så er det en ting med modern. Og det er at hu er så voldsomt glad i rustne frosker! Ikke sånne pulverpadder man får kjøpt i pose i butikken (de fra Brynild vettu). Neida! Sånne litt større som man kun får kjøpt i løsvekt.
Sånne:














Nei! De der er ikke enkle å finne! Hvor mange bensinstasjoner og videosjapper vi var innom før vi omsider fant dem hos Videotime i Innherredsveien, vet jeg ikke. Jeg mista tellinga. Men vi fant dem iaffal, og fikk putta dem i et glass og pakka det inn.
Stor sukksess! :) Satser på å få smake et par neste gang jeg er på besøk hos mor... *titte uskyldig i taket*

Jeg har nettopp spist kylling, er stappmett, og nå er det på tide å sove på sofaen...

God natt...