Spider-Man: Jeg klarer meg fint uten deg!

HVORFOR ER DET SÅ MANGE EDDERKOPPER I VERDEN?!?!?!?!?

Det var vel egentlig en av grunnene til at jeg flytta fra Ugla, fordi det var et edderkopphøl av en anna verden!
"Persaunet er fint," tenkte jeg. "For der er det sikkert ikke så mange av utyska!"
Joa...
Og så er det spesielt hyggelig at det de liker aller aller best er å komme helt uventet på en. Som i dag fant jeg plutselig en i vasken på kjøkkenet...! Ante fred og ingen fare der jeg gikk for å slå på springen fordi jeg skulle skylle noe, og så ser jeg i neste sekund noe som begynner å sprelle panisk for å komme seg opp! Hva blir det neste? At jeg finner dem i kjøleskapet???

Derfor liker vi ikke edderkopper:

• De har altfor mange bein. Hva skal man med mer enn fire bein???
• De er stygge
• De er utspekulerte og lurer seg innpå en når og hvor man MINST venter det!
• Leter man, finner man dem ikke (se ovennevnte punkt)
• De er seigliva og trenger OFTE minst tre kraftige slag for å drepes.
• Måten de beveger seg på får det til å gå kaldt nedover ryggen. Det er ekkelt å se på!
• De lager sånne ekle nett som man kan gå inn i hvor som helst! Skogturer kunne vært morsommere hadde det ikke vært for disse #¤"#%¤& skapningene!
• De finnes i altfor mange varianter!
• Noen av dem er livsfarlige og kan sikkert spise deg opp! (Jeg er sikker på at de kan det, dersom de vil!)
• Avkommet deres kan ikke telles på en hånd, noe som i seg selv er urovekkende nok!
• De kommer seg inn samme hvor mye man tetter til kriker og kroker.
• De kan gå på vegger og tak, og fire seg ned i et utspekulert bakholdsangrep.

Pluss sikkert en hel haug med punkter jeg ikke kommer på i farta...
Hvem i all verden var det som fant ut at "EDDERKOPPER er jaggu en kjekk ting å ha i verden! Sånne må vi lage!" ???

Det spøker i Rønningsvegen 18...

OBS: For dere lettskremte før dere leser videre: Dette blogginnlegget kan være sterke saker for en sart sjel...

Okei!! Hva ER det egentlig som foregår her???
For ei stund tilbake satt jeg på stua mi og så film mens jeg venta på besøk av en kompis som hadde meldt om at han var på vei. Plutselig var det noen som tok i ytterdøra mi som det er smekklås på. Sånn typisk ta-i-døra-for-å-åpne-den-men-det-går-ikke-fordi-den-er-låst. "Ah! Der kommer'n!" tenker jeg, og reiser meg straks for å åpne, men da jeg 2 sekunder etter står ved døra og åpner, er det ingen der i mils omkrets...! 5 minutter etter kommer nevnte kompis, og han ringer på. Du vil sikkert si at det var han som drev og tøysa med meg, men det var det ikke. Nevnte kompis kjørte, og første gang stod det ingen bil parkert der, og det var heller ingen fotspor i snøen utenfor døra mi da...

Et par dager etter: Jeg står på badet og pusser tenner og hører plutselig en lyd rett utenfor badedøren. En lyd som bare kan beskrives som forsterket romling i magen. Av alle ting...! Nei, det kom IKKE fra meg...! Og nei, det var ikke noe jeg innbilte meg! Døra stod på gløtt og jeg hørte det like godt som om noen hadde stått 5 mm fra meg og slått med en hammer mot noe hardt...

Og nå i kveld: Jeg sitter heeeelt alene hjemme en mørk og ikke så veldig stormfull kveld (det er praktisk talt vindstille ute) og ser på film, og så plutselig rører gardina i stuevinduet på seg... Ingen av vinduene eller dørene i leiligheten min er åpne, så det er ikke snakk om trekk her....!!

Så jeg spør: Hva i SVARTE er det som foregår her?????

Klarer ikke helt å bestemme meg om jeg skal tolke det som ironisk at det var X-Files jeg så på da det idag skjedde...!

*ynke seg* Noen som vil komme og bo sammen med meg, så jeg slipper å være alene i dette spøkelseshuset??

...og musikken spiller videre.

Nå har det skjedd mye siden sist nå!
Så nå håper jeg du har satt av resten av kvelden. Undertegnede har mye på hjertet nå... ;)
Hva har skjedd siden sist da? Siden det er to måneder siden sist jeg skrev her, mener jeg. Må jo være haugevis av ting å fortelle nå...?
Kan vel i bunn og grunn oppsummeres slik:

• Latskap
• 3 uker praksis
• Latskap
• påskeferie
• Latskap

Praksis var moro. Like moro hver gang å få en sånn bekreftende følelse av at jeg har truffet riktig i forhold til valg av yrke. For sånn er det for meg hver gang jeg kommer ut i praksis. Den følelsen av å stå der foran tavla og kommunisere med elever, er det mye som skal til for å kunne toppe. Og så blir det ikke akkurat mindre moro av å jumpe borti slike tekster fra en 12-åring:

"Bloody 'ell! I gotta tell.
I just smelled a horrible smell.
It smelled so stinky,
it smelled so kinky.
Sorry, I just farted like hell."

Fornøyelig. Rett og slett ^^
Apropos praksis: Tanken om at jeg er ferdig utdannet neste sommer gjør seg stadig mer og mer gjeldende hos meg, og dessverre er den mer skremmende enn fornøyelig. Det er helt surrealistisk å forestille seg at man ikke trenger gå mer skole resten av livet, men at jeg omsider skal tre inn i den "voksne" verden, hvor ord som jobbsøking, huslån, billån, nedbetaling av studielån, middagshvil, kollegaer i stedet for studiekamerater, og forhåpentligvis pappapermisjon en gang i framtiden (når den tid kommer) er en del av hverdagen i stedet... Jah! Jeg går en spennende tid i møte. Men enda mer spennende er det å se om jeg er klar for det om et års tid... :P

Det har vært påske!!
Og påska ble i år feira på hytta. vår første påske på den nye familiehytta vår - Bergstua. Bare så synd at jeg hadde arbeidshelg påskehelga. Men jeg fikk i det minste tre herlige dager der før det, hvorav to av dem ble benyttet til skiturer, akkurat som det skal være i påska. Heldige med været var vi begge dagene også, og hvordan KAN man unngå å kose seg når man befinner seg i et slikt landskap?
Påskeidyll til tusen! Rett og slett!
Det er ihvertfall liten tvil om hvor undertegnede kommer til å tilbringe påsken i årene som kommer. Nå har jeg nye skisko og...

Det har vært gode tider i det siste. Summa sumarum vil jeg si at jeg trives. Jeg nyter livet, tar meg en drink nå og da, kjenner på humøret at vi går lysere tider i møte, har begynt å sykle igjen, planlegger togtur til sommeren, og muligens en fjelltur dersom det skulle dukke opp en mulighet for det, er stort sett fornøyd med at gresset gradvis blir grønnere og grønnere, ser fortsatt en del filmer, og venter stort sett på at lønningsdagen skal komme. Thomassen har det bra han. Han er stort sett fornøyd, er veldig glad for å omsider ha sine egne gardiner hengende foran vinduene i leiligheten sin, og ser veldig fram til å bake boller som han kommer til å gjemme sjokoladebiter i...