Spenning i middags-hverdagen.

Det er i grunnen litt merkelig å tenke på at jeg aldri har smakt spekesild før. Jeg som er nordmann og greier! Men idag har jeg altså, for aller første gang i min livshistorie, prøvd spekesild til middag. Og hva kan jeg si? En spennende opplevelse. Absolutt! Må si jeg i utgangspunktet var nokså skeptisk til tanken på at man skal kjøpe noe som er vakuumpakket og som SER rått ut, for så å bare slenge det rett på fatet når man åpner pakken, uten noen som helst tilberedning, og så kan man ikke kalle det sushi engang fordi det IKKE er rått...! Nuhvel! Men prøves skulle det! "Nå er du voksen mann, Thomas!" sa jeg til meg selv og valset avgårde til kassa med spekesilda i handlevogna. Man skal jo tross alt ha tilbehør til. Og kanskje en liten is etterpå når man har vært flink og spist maten sin... ;)
Men det er bare ett lite problem: Spekesild bør vel aller helst vannes litt ut først, da denne fisken kan ha tendenser til å være lettere.... salt! Hanne (min kjærs't) kom med en bitteliten avskjæret bit for at jeg skulle smake, noe jeg selvfølgelig gjorde, høflig som jeg er. "Joda, godt det her," sier jeg, før jeg etter noen sekunder innser hva det er jeg egentlig smaker: Salt sier du! Det føltes som å spise en del av Svartehavet i fast form...! Så da ble det å legge filetene i en form med melk og vann og håpe at det rakk å vannes ut litt før potetene rakk å koke ferdig (det må legges merke til at det på dette tidspunkt kun var litt under ti minutter koketid igjen for potetene...).
Og for å da gjøre en allerede lang historie kort: Det gikk ikke lang tid før vi ble mette, da maten ble god, men dessverre _litt_ for salt, og nå sitter og forbereder oss til å bøtte innpå med mengder av vann...
Det er visst ikke bare bare å være nordmann og spise ordentlig norsk mat for aller første gang... :P