Panikkens glansdager...

Den er over oss (rettere sagt: meg) med fulle seil! Lenge har jeg fryktet denne tiden, denne perioden. Jeg visste den ville komme. Jeg har ventet på den. Den kommer hver gang. Det slår aldri feil. Bare så synd det er den som må til for at jeg i det hele tatt skal klare å få til noe...!

Jeg snakker selvfølgelig om eksamensmappepanikk-skrivingen! Denne ugudelige arbeidsmengden vi stakkars studenter blir prakket på når fuglene ute begynner å synge inn våren. Tiden da alle egentlig skal være glade fordi solen titter frem og smelter vekk snøen, og byens kvinnelige befolkning begynner å kle seg lettere til oss gutters store fornøyelse. Dette er tiden man vanligvis hopper ut av sofaen man har tilbragt de mørke høst- og vinterkveldene, og danser som en våryr tulling ned byens gater i sann glede for at våren endelig er her. Mørketiden er over! Dagene blir lysere!
Bare ikke for studentene.
Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste flittige student som ser på denne tiden med avsky, og ikke ønsker annet enn å finne seg en spade og grave seg så langt ned man kommer...!
Og du tenker sikkert som så: "Jamen er det ikke bare å starte i god tid da?"
Kjære deg! Alle vet jo at studentlivet ikke fungerer på den måten! Det er en kjensgjerning at alle studenter går gjennom studenttilværelsen på følgende måte:

• Man VET at man har et halvt år på seg før eksamen, og disse mappene skal leveres. Dette betyr følgende:

• Man har et helt halvår på å slappe av, se filmer, gå på byen, drikke opp lånet man får hver femtende i måneden, og forberede seg til panikken man VET kommer om fem måneder...

• I stedet for å bruke noen måneder på å skrive disse mappene helt avslappet og kontrollert, venter man til det er MAKS 3 uker igjen til innlevering, og bruker 75% av disse ukene på å klage på hvor mye man har å gjøre, og hvor trasig det er å være student, og hvor UTROLIG mye man sliter med mappene sine. Sitater som "æ kjæm garantert te å stryyk på den mappa her!", "æ ANE ikke ka æ ska skriiiiiv!", "HERREGUUUUUD æ sliiiiiit!" er alle velkjente sitater som lyder som en uforglemmelig klagesang ut ifra de fleste studenthybler, og høyskoler/universiteter når vårsolen begynner å stråle opp hverdagen.
  

Jepp! Den er over oss! Denne velkjente panikkskriveperioden. Det ER så hyggelig å tenke på at jeg nå står ovenfor tre herlige uker med konstant panikkskriving, vel vitende at jeg på slutten er villig til å grisebanke alle som nevner ordet "mappe"...

God vår!