2900

Det tok ni år. Eller, nesten ni år. Det ville vært ni år den 29.juli. For det var 29.juli 1998 at jeg kjørte opp. Jeg tok lappen! Jeg ble en bilist! Og i ni år klarte jeg å holde meg som fører av et fartøy på fire hjul uten å få så mye som en eneste fartsbot. Det må sies at jeg følte meg riktig stolt over dette faktum, og så fram mot et lite tiårsjubileum. Tenk så gøy det ville vært å kunne skryte med "HAH! Jeg har hatt lappen i TI år, og ikke fått ÉN eneste fartsbot! DET er respekt det!"
Det er bare det at skjebnen ville det annerledes...
Jupp! Jeg har klart det! Jeg har fått mitt første forenklede forelegg. I en alder av 26...

Det er bare en ting som er så forbanna typisk. Dette skjer når jeg ENDELIG har klart å spare opp noen få tusenlapper...! Endelig hadde jeg vært flink og spare litt så jeg kunne ha litt til overs nå som sommern nærmer seg og jeg ikke får lån/stipend å klare meg med. Endelig så jeg fram mot litt enklere tider nå som jeg hadde litt ekstra "grunker" på konto... Endelig var jeg "flink" og ikke brukte ALT. Og det er selvfølgelig DA jeg blir tatt i kontroll...! For var det mye jeg hadde spart fra forrige lønning? 3000 var det ikke? Og var det mye jeg fikk i forenklet forelegg?? 2900, var det ikke???
Joda, hell i uhell at jeg for en gangs skyld hadde akkurat SÅ mye til overs, sier du kanskje? Men det er temmelig irriterende allikevel. Spesielt dersom man kaster på følgende faktaopplysninger:

• Hadde jeg kjørt 3 km/t saktere ville bota blitt heftig billigere (grensa for 2900 går på 11-15 km/t over. Jeg kjørte 13 km/t for fort...!)
• Hadde jeg IKKE blitt stanset i fartskontroll, kunne vi bare kastet på en liten tusenlapp til, og vi ville hatt råd til det leeeeeenge etterlengtede speilrefleks digital-kameraet vi ønsker oss...!

Nå satt jeg riktignok og lo inni meg selv, og var særdeles hyggelig mot politidamen som stoppa meg (jeg har for vane å se det komiske i enhver situasjon, som regel), og kunne ikke annet enn å le de første minuttene etterpå. Helt til jeg innså ovennevnte punkter. Da ble det liksom ikke SÅ moro lenger...!

Tankene jeg sitter igjen med nå: Det er liksom ikke like moro å spare lenger, når pengene går til slike ting, men GJETT om jeg skal fortsette!!! Dæven, det er kjekt å HA penger når man først havner i en slik situasjon...
Shit happens!

Rett og slett....