Veien til et sunnere liv går visst gjennom hard totur og voldsom selvpining...!

Jeg har blitt ca flink! I går tok jeg nemlig steget og bestemte meg for å begynne å bli sprek. Jeg tok nemlig fram sykkelen, satte meg på den, og syklet meg en tur...! Fant ut at nå var det rett og slett på tide å få bort noen kilo. Og det trengs (uten å gå så altfor mye mer innpå akkurat dét nå) :-P
Anyways! Med tanke på at det er ca temmelig lenge siden sist jeg var i fysisk aktivitet i form av trening, bestemte jeg meg for å starte rolig. Problemet er bare det at dette var noe jeg fant ut at kunne være lurt etter å ha syklet i ca 10 minutter i relativt "høyt" tempo... For allerede etter 10 minutter var det på tide med en liten pust i bakken, og man kan vel med enkle ord si det slik at jeg trodde jeg skulle dø...! Jeg var svimmel, og det kjentes ut som om lungene mine dansa halling-dans rundt magesekken...! (se vedlagte bilde som er tatt etter 10 minutters sykling. Man prøver så tappert man kan å smile...)
"Javel! Roooolig tempo heretter!"
Som sagt så gjort, og etter en runde til rundt Lian-vannet (en runde som tar MAKS 5 minutter å sykle) begynte jeg straks å kjenne meg bedre. Da måtte jeg jo bare ta en runde til! Det gjorde jeg, og etter sammenlagt ca 45 minutters sykling (ja, du leste riktig; jeg brukte tre kvarter på tre runder rund Lian-vannet, en tur som burde ta maks 15 min...), og begynnende krampe i samtlige lår og muskler, fant jeg ut at det var på tide å starte hjemturen... Det får da være grenser for hvor voldsom smerte man skal utsette seg for den første turen...

Så nå ser jeg fram mot en god sommer, med en langsomt stigende god form og kondis. Har bestemt meg for å sykle en tur hver dag. Satser på at den verste oppstarts-tortur-selvpinings-fasen er "over" nå. Skal bli morsomt å se om jeg klarer å sette meg på sykkelen senere i dag, eller om en viss bakende er for sår og øm... Man får tydeligvis vondt i rompa av å ikke ha sykla på lenge...!