YORK, baby!! :-D Episode III

YORK, BABY!!! Jeg er i et annet land! Noe jeg ikke har vært på ca mange år! Det er så moro å være her, for her er det ikke så veldig mange som snakker norsk, så jeg må som regel snakke engelsk hvis jeg skal unngå å få slengt en haug med spørsmålstegn i trynet dersom jeg skulle havne i en situasjon hvor det var nødvendig å konversere med fremmede. For meg personlig er det så mye nytt å absorbere her borte at jeg nærmest har gått i transe (omtrent som en unge høy på sukker i verdens største lekebutikk) siden vi kom hit. ALT er en opplevelse, og selv er jeg spesielt fascinert over det faktum at vi må se oss først til høyre dersom vi skal over veien, for her kjører bilene på venstre side av veien…!Nok om det! Over til selve turen. Andre dag (inkludert avreisedag) er over, og det er på tide med en liten oppdatering for dere der hjemme, om hvordan det står til med oss Reisende Onkel Mack’er. Avreisedagen startet temmelig tidlig for undertegnede. Allerede klokken 0300 var jeg oppe for å gjøre ferdig siste pakkestæsj og få bukt med den siste reisepanikken, før jeg klokken 05 labba nedover for å ta flybussen. Vel fremme til holdeplassen ser jeg på klokken og oppdager at jeg har fryktelig god tid, og jeg tenker: Hva gjør man for å fordrive ventetiden på en bussholdeplass klokken 5 om morgenen? Her er to tips: Man lager en snømann, og går inn initialene sine i snøen. Så kom bussen hvor jeg også ble møtt av fire av mine reisevenner: Arve, Mathias, Signe og Aina. Vel fremme ved flyplassen får vi sjekket inn, og det er duket for et par timers venting før flyet går. Ventetiden på flyplassen forkorter man på følgende måte: Etter en halvtimes overtid grunnet venting på å få aviset flyet (fint vær på Værnes da vi skulle dra skjønner du), lettet omsider flyet, og jeg må si verden ser helt annerledes ut ovenfra når det fremdeles er mørkt, og det eneste man ser er et sinnsykt mønster laget av alle gatelyktene. Virkelig et sy for øyet det. Bare så synd jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av det…Vel fremme på Stansted Airport kaster vi oss på første ekspresslinje som fører oss videre mot London, og for å være ærlig må jeg si jeg er glad for at jeg ikke reiste alene. Kjenner jeg meg selv rett ville jeg rota meg bort raskere enn enkelte klarer å si "fersken". Men vi kom fram dit vi skulle, og etter å ha lagt fra oss bagasjen på en trygg oppbevaringsplass, var det duket for 6 timer venting i London før vi tok tog videre til York. Og hva gjør en gjeng bestående av 9 øltørste norske studenter for å slå i hjel litt tid i en storby i England når man ikke rekker/orker noe særlig sightseeing? Jo, man finner seg enkelt og greit en pub og sitter der og drikker øl og prater skit med lokalbefolkningen i 6 timer. Eneste bakdelen med dette erfarer man når man like etterpå sitter på vindusplass ved siden av en totalt ukjent engelskmann i et trangt tog i to timer, og all den ølen man drakk for ikke lenge siden bestemmer seg for at vil forlate systemet… Man kunne kanskje klart å distrahere seg selv bort fra denne tanken ved å tenke på noe annet, hadde det ikke vært for en unge som bestemmer seg for å skrike på et nivå som er det totalt motsatte av lavt i en time av den to timer lange togturen…! Jeg har aldri hatt SÅ høyt volum på mp3-spilleren min før, det er i hvert fall sikkert!Så kom vi omsider fram til destinasjonspunktet, og det er her det går opp for meg at ingen av de 7 punktene jeg har nevnt tidligere har intruffet med uheldig utfall. Eller, det gjenstår fortsatt å se an punkt 6 og 7. Alt har gått som det skal, jeg gikk ikke på feil fly, jeg fikk billettene til toget, jeg gikk på riktig tog, og kom fram til York sammen med de andre. Vi hopper på bussen som frakter oss til universitetet vi skal bo på under dette oppholdet, og i det vi ankommer dette stedet og innlosjerer oss på våre respektive rom, er det en ting undertegnede i alle fall blir overrasket over i lettere negativ forstand. Nemlig standarden på diverse bad og kjøkken her. For det er langt fra nytt her, og det vises så det synger etter! Ting kunne vært renere, og dusjen er et lite "kott" hvor det ikke engang er plass til å henge fra seg klær, så her er man nødt til å gå til og fra dusjen nærmest iført kun Adams drakt. En lettere utfordrende ting å gjøre med tanke på at det ikke er atskilt gutte- og jenteinternat her. Fordelen med dette (slik jeg ser det) er dersom man er ute og tusler en liten tur og plootselig dumper borti en søt liten frøken som nettopp har kommet ut av dusjen, kun iført et håndkle som dekker det burde dekke. Man får ikke akkurat mareritt av et slikt syn… ;)Uansett… Etter en nokså lang og slitsom dag med reisning…eh reising, så undertegnede seg fornøyd med strabasiøse reisepregede aktiviteter, og tok kvelden relativt tidlig, mens andre avsluttet dagen med tv-titting (Snooker-finale av alle ting!)Og DA er vi omsider på første ordentlige dag av studieturen, og allerede i dag har vi fått et realt innblikk i hva slags by det er vi har kommet oss til. Først var vi noen timer på Norwegian Study Center hvor vi skal ha de ulike forelesningene under dette oppholdet, og på turen dit innså jeg hvor typisk Britisk ALT er her. Gatene, husene, hagene, butikkene… det er så moro! Andre halvdel bestod av en guidet tour rundt omkring sentrum, med en meget hyggelig og morsom eldre herremann ved navn Ivan som kunne fortelle oss både det ene og det andre om Yorks historie. Og jeg må si det er morsomt å høre om én Britisk by som har mer historie enn hele Norge til sammen…! Når touren var over, var vi fri til å gjøre som vi ville, og jeg, Tony og Aina endte med å gå sammen rundt omkring i Yorks gater i et forsøk på å bli litt bedre kjent med byen. Hadde det ikke vært for et voldsomt regnvær denne dagen kan det godt hende vi hadde gjort et litt mindre halvhjertet forsøk… MEN det er fortsatt 9 dager å gjøre det på. Vi kom oss i alle fall innom en butikk hvor ALT kosta 1 pund (ca 10 norske kroner) og her endte jeg og Tony opp med å kjøpe oss et lite lekegevær som skyter plastkuler, så resten av kvelden har gått med på å jakte på resten av beboerne på Derwent College…
Vel… Om du nå er av den typen som ikke har bukket under av kjedsomhet, kan jeg glede deg med at jeg ikke har mer å skrive om i denne omgang. Jeg hører nemlig noen luske ute i gangen, så nå er det på tide å fram med geværet igjen…Sees!

Reisegjengen :) (Fra venstre: Mats, Magnus, Signe, Mathias, Ida, Tony, Arve, Marte, Lise, Ragnhild og Aina. Kristin var syk denne dagen, og undertegnede staar bak kamera) ;)

P.S: Fler bilder vil komme paa Facebook etter hjemkomst om 11 dager ;)