Legends of the fall(ing)...

Er dette en dag jeg egentlig burde frykte? Burde mine paranoide antenner for konspirasjoner fra høyeste hold riste heftig i alarm?? For i dag falt jeg. Nemlig! På isen! Og hvor ellers enn akkurat der det var MASSE folk?? Rett ved trikken. Så lang jeg var. BOMS! Rett på sida! Og hva skjer når jeg skrider av trikken, går på toget, sitter ved vinduet og vinker til en klassekamerat som er på vei inn på toget? Jo, HAN faller også! Én bittebittebitteliten flekk som var speilblank.... akkurat DEN hadde visst han lyst til å skli på idag. Dog hadde han litt bedre stil enn meg. Det må nevnes! Mens jeg var mere hissig og irritert over hva jeg hadde prestert, lå han bare der.... og lo! Og det skal ikke stikkes under en stol at vi som satt INNE på toget fikk oss en aldri så liten latter vi også! :)

Jeg nevnte konspirasjoner... Man kan jo ikke være i tvil om at det er akkurat dét som foregår! Man faller jo aldri på plasser der man er alene! Og er det fint føre, bortsett fra EN liten isflekk skjult under snø, så kan man banne på at det er akkurat DER man tråkker, og - selvfølgelig - glir!

Dagen er enda ung, og med mindre det har blitt sommer i løpet av skoledagen, så regner jeg med mooligheten for flere slike situasjoner...

*spent*