Ufrivillig trim

Jeg må løpe så mye for tida!
Det hele startet i morges. Jeg sovna av og spratt opp av senga og løp ut på badet!
Da jeg var klar til å bevege meg ut døra, fant jeg ut at jeg hadde tenkt feil i forhold til klokka, at jeg måtte gå hjemmefra kvart over hel, IKKE halv! Da var klokka fem på halv...! Så jeg måtte løpe til trikken. Dette resulterte jo selvfølgelig i at jeg IKKE rakk trikken likevel, og jeg kunne derfor tatt det rolig nedover til holdeplassen... jaja! gjort er gjort!
Så satt jeg omsider på trikken, og ser på klokka at "Joda, jeg KAN rekke det toget som går klokken 12:03!" Jeg går av trikken på Ila stasjon, og begynner å småløpe. 200 meter unna ser jeg at toget allerede STÅR der, og jeg tar mine løpekunnskaper fatt igjen! Utslitt og svettende og prustende verre enn en gnu på amfetamin, får jeg stotret fram til konduktøren at jeg skal til Rotvoll...
Vel fremme på Rotvoll blir det omsider anledning til å gå i normalt tempo da det fortsatt er ett kvarter igjen til timen begynner...
Så skal jeg hjem....
300 meter fra bussholdeplassen ser jeg bussen komme i det fjerne... LØPE!! Til og med når jeg skal HJEM...!

Fortsetter det slik, ender jeg opp med gullmedalje på langdistanse under neste sommer-OL, er jeg sikker på...!