Fra den ene til den andre...

Det er alltid greit å finne ut hvor man har sine .... tja, skal vi si "lyter"?... fra. Og her om dagen ble jeg blant annet klar over en logisk forklaring på at mine tvangstanker kan være arvelig anlagt. Historien går som følger:

Det var en gang en gutt og hans kjæreste som skulle spise middag hos guttens mor. Til denne middagen var også guttens tante invitert. Glad og fornøyde la de avsted til dette lenge etterlengtede måltid. Etter langt om lenge og lengre enn langt, kom de omsider fram. Der hilste de på guttens mor og guttens tante, og satte seg til bords hvor guttens mor serverte skinkestek.
Da de omsider ble mette, ble de alle sittende og se på morens fat. Der lå det nemlig igjen en liten brokkolibit, en liten potetbit, samt seks grønne erter. "Du klare virkelig ikke å spis opp det lille der??" utbrøt tanten oppgitt.
"Åååå nei! Æ e så mett!" svarte guttens mor!
Jaja, så gikk diskusjonen sin gang den, hvor de funderte lenge og vel over en mulig forklaring på hvorfor dette ikke var mulig å spise opp. En av forklaringene var traumer fra barndommen, da guttens mor hevdet at hun ble tvunget til å spise opp maten sin da hun var liten. Tanten kom med det forslaget at "Veit du ka det e? En UVANE, rett og slett! Det e DET det e!"
"Ja, joo...," nikken guttens mor. "det kan jo vær det å ja..."
Slik satt de lenge og funderte, og konkluderte vel til slutt med at det rett og slett VAR en uvane, men med røtter i traumer fra barndommen, som utgjorde dette fenomenet (det må legges merke til at dette er et velkjent fenomen som hender ved stort sett HVERT måltid! Og det verste er at dette er resultatet selv om hun forsyner seg to ganger...!).
Så gikk de fra bordet og satte seg på stuen, hvor de til slutt koste seg med kaffe og kaker...! (Er det ikke merkelig? Uansett hvor mett man er, det er alltid plass til litt dessert!)

Ut ifra denne lille historien kan man trekke konklusjonen at jeg har mine "lyter" fra min kjære mor. For etter denne måltids-diskusjonen, satt vi og pratet lenge og vel over andre ting min kjære mor "MÅ" gjøre før hun f.eks drar på jobb om morgenen. Blant annet det å sjekke at alle lys er slått av, sjekke kokeplatene og holde handa over og kjenne om dem er varme (selv om man VET at man ikke har brukt dem denne dagen), og slike ting... Og her snakker vi ikke bare om det å snu seg og titte raskt inn i leiligheten og se om man ser noen lys på. Neida! Vi snakker om å gå flere runder rundt i leiligheten, og FORSIKRE seg om at ting er av. Til og med ting man VET man ikke har brukt på leeeeenge...

Lenge leve arvelige gener!!